SM-veileder generell del *

  • sectionId: 8160
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2015-08-25T07:40:18.163
  • updatedDate: 2016-08-17T07:40:38.147
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Funksjon er hva pasienten kan greie av aktivitet, for eksempel å gå, stå, løfte, tenke eller konsentrere seg. Slik vi omtaler funksjon er den ikke beskrevet opp mot konkrete arbeidsoppgaver. Vi kan forstå funksjon etter en GAP-modell – evne versus krav, hvor krav er generelle aktiviteter som å gå, løfte, stå, sitte, konsentrere seg, samhandle og løse kognitive oppgaver.

Arbeidsevne er funksjonen sett opp mot arbeidsoppgaver. Vi kan forstå arbeidsevne etter en GAP-modell – evne versus krav, hvor kravene er arbeidsplassens krav.

Funksjonen – er den nedsatt?

En funksjonsvurdering bør bygge på pasientens beskrivelse av sin funksjon og sykmelderens uavhengige bedømming av funksjonsevnen. Tradisjonelt har sykmelderes funksjonsvurderinger skjedd ved opptak av anamnesen. Det er utviklet forskjellige skjemaverktøy for vurdering av funksjon. Disse brukes i liten grad i sykmeldingsarbeid i allmennpraksis. Her er det vanligere å bedømme funksjon ut fra en samtale og undersøkelse hvor sykmelderen kan gjenkjenne et mønster.

Arbeidsevnen – er den nedsatt?

For å si noe om arbeidsevnen må du som behandler ha en viss innsikt i pasientens yrke og arbeidsoppgaver og krav til funksjon i dette arbeidet.

Kilden for denne informasjonen er vanligvis pasientens beskrivelser. Men i et sykmeldingsforløp vil oppfølgingsplanen, dialogmøter og samarbeid med bedriftshelsetjenesten supplere informasjonen.

Behandlers kartlegging av pasientens vanlige arbeidsoppgaver bør omfatte:

  • Hvor jobber pasienten og hva jobber hun eller han med. Har pasienten mer enn ett arbeidsforhold?
  • Hvilke konkrete arbeidsoppgaver har pasienten?
  • Hel stilling eller deltidsstilling – stillingsprosent?
  • Dagarbeid eller skift/turnus?
  • Hva slags ansvar har pasienten?
  • Hvordan kommer pasienten seg til og fra jobb? Er det lang reisevei?

For å kunne vurdere arbeidsplassens muligheter må du som behandler også vite noe om pasientens forhold til egen arbeidsplass og arbeidsplassens evne til å tilrettelegge.

  • IA-bedrift?
  • Arbeidsplassens størrelse?
  • Er man vant med å tilrettelegge ved sykdom på denne arbeidsplassen? Hva er holdningen til graderte sykmeldinger?
  • Er det spesielle forhold på arbeidsplassen som konflikt, omorganisering, nedbemanning eller varslet permisjon?

Pasientens oppfatning av egen arbeidsplass er avgjørende for hvordan han oppfatter mulighetene. Dette kan utforskes gjennom spørsmål som:

  • Hva liker du godt ved jobben din og hva misliker du?
  • Hvordan opplever du arbeidsmiljøet på din arbeidsplass?
  • Hva opplever du som positivt og hva er eventuelt negativt?
  • Hvordan vil du beskrive ditt forhold til leder? Hva er positivt og hva er eventuelt negativt?

Arbeidsevne – funksjonen sett opp mot arbeidsoppgaver og mulighet for tilrettelegging

  • Hva klarer pasienten/arbeidstakeren å gjøre av sine oppgaver, til tross for symptomer og nedsatt funksjon?
  • Hva kan eventuelt medføre risiko for pasienten eller arbeidskollegaer?
  • Hva klarer pasienten/arbeidstakeren ikke å gjøre?
  • I hvilken grad påvirker arbeidet symptomene? (Hva virker forsterkende/negativt, hva virker dempende/positivt?)
  • Hva kan gjøres for å bidra til mestring og hindre symptomforverring?

Vil pasienten/arbeidstakeren ha nytte av tilrettelegging?

  • Arbeidstid (fleksibilitet/redusert/gradvis opptrapping)
  • Endringer i arbeidsoppgaver og ansvar
  • Endringer i omgivelser

Andre forhold som påvirker:

  • Hva er forholdet mellom sykdom og arbeid? Vet man noe om hva som har utløst sykdom; er det arbeidet eller utenforliggende faktorer?
  • Lar behandling og arbeid seg kombinere?
  • sectionId: 10236
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:04:28.99
  • updatedDate: 2016-10-25T11:16:22.277
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161

Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende, gir ikke rett til sykepenger. I tillegg finnes grunner hvor det er unntak fra sykdomskravet som er listet opp i Folketrygdloven § 8-4 tredje ledd, se rundskriv til § 8-4 Arbeidsuførhet (nav.no).

De eneste sykdomsgrunner som ikke gir sykmeldingsrett er påregnelige konsekvenser av kosmetisk kirurgi (uten medisinsk indikasjon). Sykdomskomplikasjoner gir likevel sykmeldingsrett. Plastisk kirurgi foretatt på medisinsk indikasjon oppfyller sykdomsvilkåret.

Andre grunner til sykmelding:

  • innlagt i en godkjent helseinstitusjon
  • under behandling og legen erklærer at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider
  • deltar på et arbeidsrettet tiltak (i sykepengeåret)
  • på grunn av sykdom, skade eller lyte får tilskott til opplæringstiltak etter ftl. §10–7 tredje ledd
  • til nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, reisetid medregnet
  • myndighet har nedlagt forbud mot at han eller hun arbeider på grunn av smittefare
  • arbeidsufør som følge av svangerskapsavbrudd
  • arbeidsufør som følge av behandling for barnløshet
  • donor eller er under vurdering som donor
  • når vedkommende er arbeidsufør som følge av behandling i forbindelse med sterilisering

Om sykdom i folketrygden

Folketrygdloven inneholder ingen definisjon av begrepet sykdom, men vi finner en noe nærmere avgrensning i kap. 12 (uførekapitelet):

Folketrygdloven § 12-6 (Sykdom, skade, lyte – krav til årsakssammenheng): «Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.»

NAVs rundskriv til FTL § 8-4: «Hvorvidt det dreier seg om en sykdomstilstand vil være avhengig av hvordan den medisinske vitenskap til enhver tid utformer sykdomsbegrepet og den praksis som har utviklet seg på området.»

I mange situasjoner vil det være klart at det foreligger sykdom, mens det i andre situasjoner kan være mindre opplagt. Sykmelder må da benytte sitt medisinske skjønn opp mot loven. For å få hjelp til å vurdere nærmere om det foreligger sykdom i disse situasjonene, kan man også se på lovens omtale av hva som ikke gir rett til sykepenger.

Uklar diagnose

En av utfordringene ved vurdering av sykdomskravet er at man i en tidlig fase kan være usikker på om det er en sykdom. Sykmelder har ikke rukket å kartlegge tilstanden godt nok.

Mistanke om sykdom i en utredningsfase oppfyller sykdomskravet. Det finnes ikke noe krav om objektive funn. Tilstander preget av subjektive symptomer oppfyller sykdomskravet forutsatt at det er en sykdomssituasjon som er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. I slike situasjoner blir beskrivelsen av funksjonsnedsettelse i forhold til arbeid svært viktig.

Sosiale eller økonomiske problemer

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende gir ikke alene rett til sykepenger. Dette innebærer at sykdom i familien, sorgreaksjoner, konflikter på arbeidsplassen, økonomiske problemer, permittering, konkurs, konflikter i ekteskapet, skilsmisse, aldring og normal alderssvekkelse ikke gir rett til sykepenger. Men disse situasjonene kan føre til sykdom hos enkelte. I så fall vil sykdomsvilkåret være oppfylt.

Sagt på en annen måte: Negative livsbegivenheter kan forårsake reaksjoner som nedstemthet, forstyrret søvn, ubehag og nedsatt funksjon. Dette skal oppfattes som normale reaksjoner og sykdomsvilkåret er derfor ikke oppfylt. Da er det heller ikke riktig å sykmelde. Pasienten må finne andre alternativer.

Men negative livsbegivenheter kan også forårsake (akutt eller over tid) symptomer og ubehag som er så sterke at du oppfatter dem som sykdom. Da er sykdomsvilkåret oppfylt og sykmelding er ett alternativ.

Det er ikke årsaken som utelukker sykmelding (unntak kosmetisk kirurgi), men pasientens tilstand. Det avgjørende spørsmålet er om det foreligger sykdom.

Når går en tilstand over fra å være en normal reaksjon til å kunne oppfattes som en sykdom?

Det finnes ingen klar grense. Mellom en sikker normalreaksjon og en sikker depresjon er det et betydelig spillerom. I det enkelte tilfelle er det behandlerens skjønn som bestemmer. Som behandler med sykmeldingsrett forventes det av deg at du gjennom ditt faglige skjønn setter denne grensen mellom normale reaksjoner og sykdom. En lav terskel bidrar til å medikalisere normale reaksjoner. For høy terskel kan frata mennesker rettigheter.

Det er også viktig at du som behandler kommuniserer ditt skjønn til pasienten.

Hjelp til vurderingen

Du kan vurdere disse faktorene når du er i tvil:

Tidsaspektet. Hvor lenge er det siden livsbegivenheten inntraff? Har noe nettopp skjedd, eller er det dager/uker siden? Direkte etter en dramatisk livsbegivenhet vil det være helt normalt å få en sterk reaksjon. Vurder symptomene etter hvilken fase pasienten er i.

Symptomer. Hvor sterke symptomer dreier det seg om? Sover pasienten? Spiser pasienten? Har hun eller han konsentrasjonsevne? Gråtetokter? Uro eller angst? Kan du sette en medisinsk diagnose med god faglig samvittighet?

Traumets art. Hva dreier den ytre traumatiske begivenheten seg om, og hvor alvorlig er den? Har hendelsen store konsekvenser for pasientens liv, praktisk, økonomisk eller følelsesmessig? Disse faktorene kan bare antyde noe om sannsynligheten for at det er eller blir en tilstand som kan beskrives som en sykdom. Er det flere traumatiske hendelser samtidig?

Personlig sårbarhet. Det er stor individuell variasjon i hvordan negative livsbegivenheter oppleves og håndteres. Du som behandler må også bruke ditt kjennskap til pasienten og hans familie i din vurdering. Denne faktoren sier noe om sannsynligheten for sterk reaksjon, eventuelt sykdom.

Sosiale ressurser. Har pasienten et nettverk utenom arbeidsplassen? Et svakt nettverk øker sjansen for sterkere reaksjoner og sykdomsutvikling.

  • sectionId: 10238
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:06:39.797
  • updatedDate: 2016-10-25T11:19:08.487
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 2

Når det blir aktuelt med friskmelding, bør du stille spørsmålet: Kan perioden avsluttes med å friskmelde pasienten uten spesielle råd, eller bør du gi innspill om tilrettelegging etter at pasienten er friskmeldt?

Om dette er umulig, gi likevel pasient og arbeidsgiver et mål og en dato å strekke seg mot.

  • sectionId: 10240
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:14:58.49
  • updatedDate: 2016-10-25T13:02:24.73
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 6

Arbeidsgiver tar kontakt med behandler for å gi tilleggsopplysninger som han mener endrer vurderingsgrunnlaget for sykmeldingen. Det kan dreie seg om opplysninger om andre motiver enn sykdom eller opplysninger om at gradering er umulig. Det er fullt mulig for behandler å endre en sykmelding, men det bør gjøres etter kontakt med pasienten.

Dersom arbeidsgiver mener at det ikke foreligger grunnlag for sykmelding kan han nekte å betale ut sykepenger til arbeidstakeren.

Arbeidstakeren kan klage dette inn for lokalt NAV som vil behandle saken, vurdere om vilkårene for sykmelding er oppfylt. Hvis det foreligger uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidsgiver og NAV kan saken bringes inn for Ankenemda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Ankenemnda for sykepenger avgjør tvister mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og mellom arbeidsgiver og NAV lokalt når det gjelder rettigheter og plikter etter folketrygdloven i arbeidsgiverperioden. Nemndas vedtak kan ikke ankes inn for Trygderetten eller et annet forvaltningsorgan, men kan overprøves i Tingretten.

  • sectionId: 10241
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:17:37.107
  • updatedDate: 2016-10-27T08:19:08.1
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 4

Det kan enkelte ganger være kontraindikasjoner for aktivitet på arbeidsplassen. Denne vurderingen er som oftest en skjønnsmessig vurdering. Noen ganger er det selvfølgelig, eksempelvis når pasienten er:

  • til fare for kolleger eller arbeidsprosesser uansett tilrettelegging (er smittsom med en alvorlig smittsom sykdom)
  • ute av stand til å gjøre sikkerhetsvurderinger (alvorlig sinnslidelse, nevrologisk sykdom)
  • alvorlig syk og tilstanden kan forverres (alvorlig akutt sykdom, sterkt nedsatt allmenntilstand, har sterke smerter eller høy feber)

Husk at du kan dele opp perioden du vurderer. Du kan starte med en full sykmelding hvis pasienten har for store smerter til å gå på jobb, så kan du gå over til en gradert sykmelding. Dette kan du gjøre på samme sykmeldingsattest.

Det er viktig å selektere ut dem som skal ha en periode borte fra arbeid av medisinske grunner. Likevel er det et langt større problem at pasienter som kunne ha vært det, ikke er i aktivitet på arbeid.

Usikker på indikasjonen for aktivitet på arbeidsplassen?

Vurder at han har funksjon å arbeide, eksempelvis:

  • Psykiske forhold: Så store problemer og belastninger at det er umulig å konsentrere seg om arbeid.
  • Smerter: Så store smerter at det er umulig å fungere.
  • Nedsatt allmenntilstand: Så slapp at man ikke kan gjøre noe.
  • Lav fungering: Så lav funksjon at det ikke gir mening for pasient eller arbeidsgiver.

Vurder at han ikke blir verre av aktiviteten, eksempelvis:

  • Psykiske forhold: En jobbfaktor man ikke kan tilrettelegge forverrer psyken.
  • Smerter: Forverring av smerter ved å være på jobb, manglende mulighet for å trekke seg til side og søke ro.
  • Nedsatt allmenntilstand og lavt funksjonsnivå: Små krefter tappes ytterligere, å få tydeliggjort sin lave fungering tar motet vekk.
  • Arbeidsplass eller personlighetsmessige forhold: Vansker med å sette grenser for belastning og tilstedeværelse fører til overbelastning.

Vurder at han ikke ville blitt raskere frisk ved å være hjemme, eksempelvis:

  • Psykiske forhold: Få noe annet å tenke på, skifte omgivelser, gå tur i skog og mark.
  • Smerter: Bryter onde sirkler av smerte ved nødvendig tilpasning.
  • Nedsatt allmenntilstand og lavt funksjonsnivå: Bygger opp krefter og selvtillit gjennom nødvendig tilpasning.
  • Arbeidsplass eller personlighetsmessige forhold – Lettest å få avlastning ved å holde seg borte.

Konklusjon:

  • Kan du bekrefte alle tre premisser, bør pasienten få gradert eller avventende sykmelding, reisetilskudd eller sykmelding på behandlingsdager.
  • Kan du ikke bekrefte alle tre premisser bør pasienten ha en periode med full sykmelding.
  • sectionId: 10242
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:22:02.903
  • updatedDate: 2016-10-25T11:23:06.047
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 3

I rollen som sykmelder er behandlerens oppgave å sørge for at sykmeldingen. I situasjoner der pasienten mener seg berettiget til sykmelding, men der behandler er uenig, må det forsøkes å finne løsninger uten å ødelegge relasjonen til pasienten:

  • Sykmelderen må på et medisinskfaglig grunnlag mene at sykmelding er hensiktsmessig for pasienten.
  • Sykmelderen plikter å følge regelverket for sykmelding, det betyr at de medisinske vilkårene for sykmelding skal være oppfylt.

Råd ved uenighet mellom pasienten og sykmelder:

  • Bruk tid på å utforske pasientens eget syn på hvorfor sykmelding er hensiktsmessig eller berettiget.
  • Bruk tid på å forklare hvorfor du ikke sykmelder.
  • Unngå språkbruk som sår tvil om pasientens troverdighet om symptomopplevelse.
  • Unngå unnvikende språkbruk som sår tvil om din egen faglige autoritet eller beslutningsevne.
  • Hvis du opplever deg presset eller truet, avbryt konsultasjonen og gi tilbud om en ny time om kort tid. Søk råd hos kollega eller NAVs rådgivende lege før neste konsultasjon.
  • Ikke la deg presse eller true til å sykmelde på et grunnlag du er faglig uenig i.
  • Hvis du er i tvil kan, det være fornuftig å gi en kortvarig sykmelding for å gi begge parter en tenkepause, forutsatt at en sykdomstilstand kan sannsynliggjøres. Slik kan du legge grunnlaget for et bedre klima før nye samtaler. Gjør det imidlertid klart for pasienten at det er nettopp dette du gjør, og at det ikke åpnes for automatiske forlengelser.
  • sectionId: 10709
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-06-21T11:48:21.2
  • updatedDate: 2016-10-25T13:15:02.77
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 7
  • sectionId: 8161
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2015-08-25T07:45:10.947
  • updatedDate: 2016-10-25T13:22:43.653
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 1

En plan for oppfølging av sykmeldte skal utarbeides av arbeidsgiver i samarbeid med den sykmeldte.

Planen må være laget senest innen fire ukers sykmelding, med mindre det er åpenbart unødvendig. Dette gjelder både ved full og gradert sykmelding. Arbeidsgiver skal sørge for at oppfølgingsplanen formidles til sykmelder så snart den er utarbeidet og senest etter fire uker.

Hvis du ikke har fått noen oppfølgingsplan etter 4 ukers sykmelding, kan du:

  • etterspørre den i sykmeldingen, i felt for innspill til arbeidsgiver
  • spørre pasienten om han har deltatt i arbeid med en oppfølgingsplan
  • eventuelt be pasienten etterlyse en oppfølgingsplan

Dine innspill på sykmeldingen og den informasjonen du gir din pasient kan ha betydning for utarbeidingen av oppfølgingsplanen. Det kan gjelde dine vurderinger av når pasienten kan forventes å kunne bli friskmeldt, muligheter for gradering og opptrapping av belastning, samt medisinske råd om avlastning eller belastning.

Dette betyr oppfølgingsplanen for sykmelder

Oppfølgingsplanen kan gi viktig informasjon til sykmelder. Den er med på å gi sykmelder mulighet til å kvalitetssikre sitt beslutningsgrunnlag for videre sykmelding eller for friskmelding.

Oppfølgingsplanen kan også gi sykmelder anledning til å ta initiativ (med pasientens samtykke) overfor arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste, NAV eller andre aktører.

Oppfølgingsplanen skal være et arbeidsdokument for dialogmøter og bidra til at disse blir effektive.

Innhold i oppfølgingsplanen

  • Vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne
  • Tiltak for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med sykdom, ulykke, slitasje eller lignende
  • Aktuell tilrettelegging og tiltak i arbeidsgivers regi
  • Eventuelt behov for ekstern bistand fra myndighetene
  • Plan for videre oppfølging

Informasjon til arbeidsgiver om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere (nav.no)

Slik tar du vare på oppfølgingsplanen

Oppfølgingsplanen mottar du elektronisk i ditt EPJ-system, hvis du er fastlege og arbeidsgiver har sendt den inn via Altinn. Alternativt vil du få den som et brev i posten eller ved at pasienten har den med seg til en konsultasjon.

Forslag til arkivering hvis du mottar oppfølgingsplan på papir:

  • Scanne relevant tekst til EPJ – slik det gjøres med brev og epikriser mottatt på papir.
  • Billedscanne til EPJ – da mange oppfølgingsplaner er skrevet for hånd eller på skjema med rammer som vanskeliggjør tekstscanning kan dette være enkleste mulighet for å lagre i EPJ. Kontakt din leverandør om du ikke har billedscanning til EPJ.
  • Mellomlagring i mappe – oppfølgingsplanen er «ferskvare» og er kun interessant mens saken pågår. En nødløsning kan være å ta vare på oppfølgingsplaner i en mappe (på sikker måte) for å rydde ut og makulere etter hvert som de «går ut på dato».


  • sectionId: 10215
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T11:28:20.223
  • updatedDate: 2016-10-27T10:32:23.97
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162

Med mindre medisinske årsaker er til hinder for det, må den sykmeldte være i arbeidsrelatert aktivitet senest etter 8 ukers sykefravær for å få rett til sykepenger.

Med arbeidsrelatert aktivitet menes i denne sammenheng gradert sykmelding, arbeidsrettede tiltak eller reisetilskudd.

Aktivitetskravet gjelder alle sykmeldte. Folketrygdloven § 8-4 andre ledd: Aktivitetsplikt (lovdata.no).

Unntak fra aktivitetsplikten

Dersom pasienten ikke kan være i arbeidsrelatert aktivitet etter 8 ukers sykefravær og dette har medisinske årsaker, må dette dokumenteres i sykmeldingen ved 8 uker.

Aktivitetskravet kan også unntaksvis fravikes når det dokumenteres av arbeidsgiver at arbeidsrelatert aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass. Hvis det er forhold på arbeidsplassen som gjør at det ikke er mulig å legge til rette for aktivitet/arbeid, må arbeidsgiver dokumentere dette overfor NAV. Dette gjelder for eksempel i små virksomheter med sterkt begrensede tilretteleggingsmuligheter. Også i større bedrifter kan det tenkes tilfeller hvor forholdene gjør det umulig å tilrettelegge for aktivitet. For eksempel kan omplassering av den ansatte til annet arbeid medføre urimelig store ekstrautgifter for arbeidsgiver, i form av reise- og oppholdsutgifter.

NAV foretar en konkret vurdering på bakgrunn av den dokumentasjonen som foreligger fra sykmelder og arbeidsgiver. I noen tilfeller vil det være rimelig at arbeidsgiver tilrettelegger, på tross av at dette medfører ekstra kostnader. I andre tilfeller kan man ikke forvente at arbeidsgiver gjør dette.

Det forutsettes at unntaksbestemmelsen praktiseres strengt når sykmelder ikke dokumenterer at medisinske grunner er til hinder for aktivitet på arbeidsplassen.

Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet og det ikke foreligger unntaksgrunner som er dokumentert, vil utbetalingen av sykepenger utover 8 uker bli stanset. NAV må i slike tilfeller varsle den sykmeldte og eventuelt arbeidsgiver.

Slik kan sykmelder bidra

Et ofte stilt spørsmål er hvilken kunnskap sykmelder må ha om den enkeltes arbeidsforhold for å kunne si noe om funksjonsevne, aktivitetsmuligheter og tilretteleggingsbehov.

Sykmeldingen tar høyde for at behandler ikke alltid har eller skal ha inngående kunnskap om dette. Hvis sykmelder på sykmeldingen gir melding om at aktivitet medisinsk sett er mulig, vil dette fungere som utgangspunkt i den samtalen arbeidsgiver og arbeidstaker skal ha om tilretteleggingsbehov og tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen. Behandler har samtidig mulighet for å benytte sykmeldingen til å gi mer konkrete råd om tilrettelegging og medisinske hensyn i denne sammenheng. Sykmelder kan gjennom sykmeldingen be om tilbakemelding fra arbeidsgiver. Sykmelder skal også som hovedregel delta i dialogmøter når de blir innkalt, og kan også her bidra til tilrettelegging i arbeidssituasjonen.

Dette kan behandler gi råd om

Sykmeldende behandler vurderer arbeidsevne. Tilretteleggingsmuligheter er en viktig del av denne vurderingen.

Momenter i vurderingen:

  • Vil pasienten/arbeidstakeren ha nytte av tilrettelegging?
  • Er det mulighet for endring i arbeidstid (fleksibilitet/redusert/gradvis opptrapping), arbeidsoppgaver og ansvar eller omgivelser
  • Forholdet mellom sykdom og arbeid. Vet man noe om hva som har utløst sykdom (arbeid/utenforliggende faktorer?
  • Om behandling og arbeid lar seg kombinere?
  • Avlastning, hvilke belastninger bør unngås eller reduseres?

Gi pasient og arbeidsgiver faglige råd de kan bygge på ved tilretteleggingen. Bruk konsultasjonen, sykmeldingen og senere dialogmøtene.

  • sectionId: 10230
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T12:27:01.95
  • updatedDate: 2016-09-19T08:46:09.397
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162
  • sortOrder: 1

Sykepenger får man for ett år. Nye sykepengerettigheter tjenes opp ved å arbeide 6 måneder uten sykmeldinger. Pasienten kan imidlertid sykmeldes i arbeidsgiverperiodens 16 dager uten ny opptjening.

Pasienten må arbeide nye 16 dager uten sykmelding før han igjen har krav på sykepenger fra arbeidsgiver.

Følgende situasjoner kan oppstå etter sykepengeåret:

  • Pasienten er kommet i delvis arbeid og mottar arbeidsavklaringspenger
  • Tilbakefall av samme sykdom eller ny sykdom før et nytt sykepengeår er tjent opp
  • Pasienten er kommet i delvis arbeid og mottar gradert uførepensjon, men har ikke tjent opp nye sykepengerettigheter

Hvis arbeidsuførhet varer lengre enn sykepengeåret, men arbeidsevnen er større enn 50 %, vil ikke krav til arbeidsavklaringspenger (AAP) være innfridd.

Pasienten mottar arbeidsavklaringspenger, men har kommet i delvis arbeid

Om pasienten – som etter ett års sykmelding mottar AAP og vanlig lønn i en deltidsstilling, ikke greier å jobbe i den lønnede stillingen, kan han melde den økte arbeidsuførheten på meldekortet til NAV. Da vil økningen i arbeidsavklaringspengene delvis kompensere for inntektstapet. Han skal ikke legge frem sykepengeattest fra lege, men NAV kan be om legeerklæring for å få bekreftet det medisinske grunnlaget for økt fravær. Den skrives på hvitt papir eller ved etterspørsel.

Tilbakefall av samme sykdom eller ny sykdom før nytt sykepengeår er tjent opp

Pasienten får sykepenger av arbeidsgiver i 16 dager, men har ikke rett på sykepenger fra NAV.

Dersom nedsettelsen i arbeidsevnen er av en viss varighet («en viss varighet» er ikke nærmere definert i lovverket), kan personen etter hovedregelen søke om arbeidsavklaringspenger igjen.

Det finnes unntaksregler som åpner for at pasienter kan søke om AAP for en begrenset varighet, maksimum 6 måneder, selv om arbeidsevnen kun er midlertidig nedsatt. Pasienten søker/tar kontakt med NAV og legen skriver legeerklæring, ikke sykmelding. Det er viktig at legen uttaler seg om varighet, og behov for tiltak fra NAV. Bruker skal sende inn meldekort på vanlig måte. Sykmeldingsattester skrives ikke.

Pasienten er kommet i delvis arbeid og mottar gradert uføretrygd

Om pasienten ikke har rukket å tjene opp nye sykepengerettigheter, har han etter 16 dagers fravær ingen sykepengerettigheter fra NAV. Alternativene er de samme som over.

Eksempel: Pasienten har vært helt eller delvis sykmeldt i ett år og gått over på gradert uførepensjon i 50 %. Han arbeider 50 %. Pasienten får et alvorlig brudd og må være helt borte fra jobb. Han får sykmelding fra lege og arbeidsgiver betaler sykepenger i 16 dager. Etter 16 dager har pasienten ingen ytelse før han har tjent opp rettigheter til et nytt sykepengeår. Personen kan søke arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen eller unntaksregelen, avhengig av hvor lenge arbeidsevnen anses som nedsatt.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

  • Forbered pasienten på at sykepengeåret nærmer seg slutten.
  • Informer om arbeidsavklaringspenger. Se informasjon til sykmeldte om arbeidsavklaringspenger (nav.no). Fortell allerede mens pasienten går sykmeldt at AAP er en redusert ytelse sammenliknet med sykepenger. Gjør oppmerksom på at pasienten ikke kan kreve AAP dersom arbeidsevnen ikke er nedsatt med minst 50 %.
  • Gi innspill om at pasienten må sette frem krav om AAP hos NAV i god tid, minimum 8 uker før sykepengeåret er omme.
  • Følg pasienten opp gjennom kontrollavtaler så ofte som nødvendig.

I sykepengeåret er det kontakt mellom lege og pasient ved hver fornyelse av sykmelding. Når pasienten går over på AAP faller dette incitamentet for jevnlig kontakt bort. Det er viktig å avtale en kontrollfrekvens basert på de behov pasienten har, men også tenke på at pasienten er i et oppfølgingsopplegg hvor legen er en av aktørene. Mens pasienten mottar AAP er det viktig å holde seg oppdatert og informert om hva som skjer, men også støtte, utfordre og motivere pasienten. NAV trenger gode legeopplysninger som forutsetter oppfølging og kontakt.


  • sectionId: 10231
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T12:31:30.553
  • updatedDate: 2016-10-27T08:49:10.853
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162
  • sortOrder: 4

Dialogmøter er et viktig verktøy for å få sykmeldte tilbake til arbeid.

Møtet er en arena for å drøfte arbeidsplassens muligheter for tilrettelegging. Målet er å finne løsninger på arbeidsplassen som gjør at den sykmeldte kan komme raskt tilbake til tross for helseutfordringer.

Arbeidsgiver har ansvar for å avholde det første dialogmøtet (dialogmøte 1), mens NAV skal innkalle til dialogmøte 2 og eventuelt dialogmøte 3 ved langtidsfravær.

Et dialogmøte hvor behandler deltar, kan bringe klarhet i spørsmål om hva som er medisinsk mulig og forsvarlig, og slik bidra til større trygghet om valg av løsninger i oppfølgingsarbeidet. Sykmelders deltagelse vil for eksempel gi et bedre grunnlag for vurderingen av behovet for hel eller delvis sykmelding, og bidra til bedre dialog om arbeidsevne og tilretteleggingsbehov. Dialogmøtet har slik en viktig funksjon som møtepunkt mellom arbeidsgiverens og helsevesenets oppfølging. Unntak: Når sykmelder blir innkalt til dialogmøte, skal han møte med mindre det foreligger ekstraordinære forhold ved hans arbeidssituasjon som gjør at han ikke kan møte.

Dialogmøte 1

Innen 7 uker skal arbeidsgiver innkalle den sykmeldte til dialogmøte 1. Dette gjelder både helt og gradert (delvis) sykmeldte. Unntak kan gjøres i situasjoner der møtet er åpenbart unødvendig. Det vil si der arbeidstakeren uansett vil vende tilbake til arbeidet uten behov for særskilte tilrettelegging og der arbeidstakeren er alvorlig syk og ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeidet.

Sykmeldende behandler skal delta i dialogmøte 1, dersom arbeidstaker og arbeidsgiver mener det er hensiktsmessig. Arbeidstaker har anledning til å motsette seg at sykmelder deltar. Bedriftshelsetjenesten kan også delta, og arbeidstaker kan ta med tillitsvalgt eller verneombud. NAV er i utgangspunktet ikke deltaker i dialogmøte 1.

Før dialogmøtet skal arbeidsgiver og arbeidstaker ha utarbeidet en oppfølgingsplan som også sykmelder skal ha mottatt. Planen skal drøftes og eventuelt revideres i dialogmøtet. Les mer om oppfølgingsplan.

Dialogmøte 2

Senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, skal NAV avholde et dialogmøte med den sykmeldte og arbeidsgiver. Det kan gjøres unntak fra møtet når det antas å være åpenbart unødvendig. Unntak kan være aktuelt ved alvorlig sykdomstilstander, innleggelse i helseinstitusjon eller når det er dokumentert hensiktsmessige tiltak som sannsynligvis vil føre til friskmelding.

Lege eller annet helsepersonell (for eksempel bedriftshelsetjenesten) skal delta hvis det er hensiktsmessig. I utgangspunktet er det NAV som vurderer dette. Sykmelder har plikt til å delta etter innkalling.

Aktørene kan ta initiativ til at møtet avholdes tidligere enn fristen, hvis det anses å være behov for NAVs medvirkning i saken på et tidlig tidspunkt.

Dialogmøte 3

NAV skal avholde et nytt dialogmøte senere i sykmeldingsperioden, hvis det anses hensiktsmessig. Møtet er ikke obligatorisk og tidspunkt for møtet er derfor ikke nærmere definert.

Sykmelder eller en av de andre aktørene kan kreve at det avholdes et dialogmøte 3 ved behov. Sykmelders plikt til deltakelse er den samme som for dialogmøte 1 og 2.

Møtested for dialogmøtene

Det er viktig at alle parter viser fleksibilitet når det gjelder møtested.

Dialogmøte 1 kan holdes på arbeidsplassen, sykmelders kontor, over telefon, som videomøter osv. Arbeidsgiver skal kontakte sykmelder så snart det er mulig for å avtale møtetidspunkt, møtested og møteform.

Dialogmøte 2 og 3 skal skje i regi av NAV, men også her er det mulig å drøfte egnet møtested. Det er ingen lovbestemte krav til møtested og -form. NAV har plikt til å sende invitasjon/brev senest tre uker før møtetidspunkt. Invitasjonen skal inneholde informasjon om fleksibilitet knyttet til hvor møtene skal holdes og deltakelse per telefon, videokonferanse, samt kontaktinformasjon til saksbehandleren hos Nav.

Dialogmøtetakstene gjelder enten møte foregår fysisk, pr. telefon eller pr video. Det skal være et dialogmøte og ikke en telefonsamtale mellom lege og arbeidsgiver eller lege og NAV-veileder.

Pasientens samtykke

Det er viktig at pasienten vet hvorfor det holdes dialogmøte, hvem som deltar, og hva det skal snakkes om.

Sykmelder bør gjøre pasienten oppmerksom på at han selv kan påvirke hva som blir sagt i dialogmøtet. Med unntak av opplysninger om funksjonsevne er pasientens samtykke styrende for hvilken informasjon som sykmelder kan formidle til arbeidsgiver i dialogmøtene. Pasienten avgjør hvilke helseopplysninger sykmelder eventuelt kan ta opp i et dialogmøte. Forut for dialogmøtet bør sykmelder ta opp med pasienten hvilken informasjon han planlegger å gi.

Informasjon som grenser inn mot taushetsbelagte områder

Som utgangspunkt skal det ikke formidles helseopplysninger i dialogmøter, kun funksjonsbeskrivelser.

Pasientens eventuelle begrensninger og muligheter skal også formidles. Likevel vil behovene for informasjon ofte grense inn mot taushetsbelagte områder, for eksempel er prognose/varighet en relevant informasjon som kan avsløre mye om helsetilstanden.

Ved psykiske lidelser vil en samtale om funksjon som oftest avsløre diagnosen. Det kan bli enkelt å fastslå om pasienten har en angstlidelse eller en depresjon når funksjonen drøftes. Grensen mellom funksjon og diagnose er ikke klar.

Fordi dialogmøtet er en samtale mellom flere parter kan det være en fare for at det blir utvekslet for mye helseopplysninger. I noen tilfeller kan den sykmeldte selv være den som sier for mye. Den sykmeldtes fastlege vil ofte vite mye etter en langvarig behandlerrelasjon til vedkommende. Det er viktig å være bevisst på at fastlegens oppdrag er å gi en fremstilling av den sykmeldtes funksjonsevne, gi råd om tilrettelegging og si noe om tidsperspektiv.

  • sectionId: 10712
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-06-21T13:11:57.97
  • updatedDate: 2016-09-19T09:01:08.373
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162
  • sortOrder: 2

Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for forebygging og oppfølging av sykefravær. Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven fastsetter noen plikter, møtearenaer og tidsfrister i oppfølgingsarbeidet. Målet er å unngå unødig langvarig sykmeldinger.

Arbeidsgiver har hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp sykmeldte på arbeidsplassen, og arbeidstaker plikter å medvirke til å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær.

Som sykmelder er du en viktig bidragsyter i dette arbeidet.

Les mer om aktørenes plikter og ansvar på nav.no

  • sectionId: 10714
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-06-21T13:43:51.64
  • updatedDate: 2016-09-19T08:46:56.683
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162
  • sortOrder: 3
  • sectionId: 8162
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2015-08-25T07:49:14.517
  • updatedDate: 2016-10-27T10:32:14.977
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 7

Arbeidet oppfattes av de fleste som et grunnleggende gode og jobbnærvær er ofte en grunnleggende motivasjonsfaktor for den enkelte. Derfor kan det være gunstig for pasienten å være avventende sykmeldt, hvis det lar seg gjøre.

  • Avventende sykmelding er ment som et første tiltak ved sykmeldingsvurdering.
  • Avventende sykmelding brukes innenfor arbeidsgiverperioden på de første 16 dagene i en sykmelding. Husk å trekke fra eventuelle egenmeldingsdager når du angir sykmeldingsperiode.
  • Avventende sykmelding kan også benyttes ved unntak for arbeidsgiveransvar i arbeidsgiverperioden. NAV vil godta refusjonskrav fra arbeidsgiver med avventende sykmelding som grunnlag for utbetaling av sykepenger dersom tilretteleggingen ikke lykkes slik at den avventende sykmeldingen gjøres om til vanlig sykmelding.

Avventede eller gradert sykmelding?

  • Velg avventende sykmelding når du mener det er trygt å være i tilrettelagt aktivitet og det ikke er åpenbart hvordan dette kan løses med en gradert sykmelding. Hvis du og pasienten i utgangspunktet ser at tilretteleggingen innebærer en reduksjon av tid tilstede på jobb og er enige om at dette kan løses med en gradert sykmelding så er det førstevalget.
  • Hvis pasienten viser seg å trenge tilrettelegging som varer lengre enn arbeidsgiverperioden: vurder gradert sykmelding når perioden med tilrettelegging har gått ut (hvis ikke arbeidsgiver kan ordne dette uten sykmelding).

Forskjellen fra gradert sykmelding er at behandler ikke vurderer en uføregrad. Behandler bekrefter sykdom, nedsatt arbeidsevne og behovet for tilrettelegging og beskriver hva som skal til fra et helseperspektiv

  • Sykmelder sier hva som skal til på et medisinskfaglig grunnlag.
  • Arbeidsplassen finner de konkrete løsningene (tilrettelegger) og bestemmer arbeidsgraden i samarbeid med arbeidstakeren. Den vanligste tilretteleggingen er å fjerne belastende arbeidsoppgaver en periode, men det kan også være større endringer. Det er opp til arbeidsgiver og pasient.

Slik går du fram når du vurderer avlastning for pasienten

Forhold deg til generelle typer av belastninger og arbeidsoppgaver når du vurderer. Snekkeren med tennisarm kan sammen med sin leder selv finne ut hvilke konkrete arbeidsoppgaver som må legges om, hvis du har beskrevet at han skal unngå statiske belastninger og ensidige repeterende bevegelser med høyre arm.

Du kan vurdere og beskrive ut fra følgende hovedkategorier:

  • Hvilken type belastninger bør unngås?
  • Hvilken type belastninger bør reduseres?
  • Hvilken type belastninger er mulige?
  • Arbeidstempo og pauser?
  • Avgrensing og rammer.
  • Opptrapping av aktivitet.
  • Avvik, hva gjør du hvis pasienten blir verre eller tilretteleggingen ikke passer?
Med arbeidsgiverperioden på 16 dager som ramme vurderer du hvor lenge det er behov for avlastning. Skulle behovet vare lengre enn først vurdert, kan du selvsagt forlenge perioden innenfor rammen av arbeidsgiverperioden. Når tilrettelegging ikke er muligHvis arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge på arbeidsplassen, kan pasienten sykmeldes.

Hvis det viser seg at pasienten ikke greier å stå i tilrettelagt arbeid med avventende sykmelding, sykmeld ham fra datoen han tar kontakt om det. Perioden han har prøvd tilrettelegging vil inngå i arbeidsgiverperioden. Det vil ikke bli en ny arbeidsgiverperiode selv om den avventende sykmeldingen blir endret til en vanlig sykmelding.

Dialog med pasienten om avventende sykmelding

Gi pasienten gode råd og veiledning om hvor viktig det er å være i aktivitet på arbeidsplassen. Gi faglige råd om avlastning og hva som ellers skal til.

Aktuelle spørsmål til pasienten om erfaringene med tilretteleggingen

  • Hvordan har det gått med skaden/sykdommen i tilretteleggingsperioden?
  • Har den tilrettelagte aktiviteten hatt positiv/negativ effekt?
  • Var arbeidsoppgavene tilpasset din funksjon?
  • Gjorde du helt andre arbeidsoppgaver, opplæring eller hospitering?
  • Hva slags arbeidstid hadde du,var du på jobb hele dagen eller ikke?Ble det gjort forsøk på å justere oppgaver eller arbeidsbetingelser ellers?
  • Har det gått bra med eventuelle sikkerhethensyn?
  • Har det gått bra i forholdet til kolleger?
  • Hva med reise til og fra jobb?
  • Er det kommet til noen private faktorer som hindrer deg?
  • Er du klar til å gå tilbake i vanlig arbeid, eventuelt med noen tilpasninger?
  • Hvis du trenger videre tilrettelegging, hvilken grad, hvor lenge og hvordan trappe opp mot vanlig arbeid?

Samarbeid med arbeidsgiver ved avventende sykmelding

For å sette i gang en avventende sykmelding må du fylle ut en sykmelding som angir perioden for avventende sykmelding og hva som skal til med hensyn til tilrettelegging.

Hvis det ikke finnes mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen, er det en fordel om du får en tilbakemelding fra arbeidsgiveren, for eksempel gjennom en oppfølgingsplan eller via telefonkontakt. Din oppgave er å vurdere de medisinske vilkårene og arbeidsgiver vurderer hva som er mulig av tilrettelegging på arbeidsplassen.

  • sectionId: 8164
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2015-08-25T07:50:01.847
  • updatedDate: 2016-10-21T08:56:18.85
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 4

Å være fullt sykmeldt er en selvstendig risikofaktor for å falle ut av arbeid, med de negative konsekvenser det har for livskvalitet. Skal pasienten tilbake i arbeid, gi pasienten gode råd og veiledning om hvor viktig det er å være i aktivitet på arbeidsplassen.

Informasjon, råd og veiledning må rette seg mot et mål. Er målet fullt arbeid, gradert arbeid, et annet arbeid eller uføreytelse?

De fleste fulle sykmeldinger gjelder selvhelbredende sykdommer hvor sykmeldingslengden er kort – eksempelvis ved influensa. Da kan råd om pasientens mulighet for egenmelding være aktuelt.

De alvorligst syke er fullt sykmeldt. Det sier seg selv at noen fulle sykmeldinger må bli lange og at de ikke kan gjøres om til graderte. Disse pasientene har selvsagt minst like mye behov for informasjon, råd og veiledning i sin sykmeldingssituasjon.

Råd for hvordan leve med en full sykmelding

  • Vær aktiv – sosialt og fysisk: Aktivitet er bra enten det er på jobb eller privat. Aktivitet opprettholder funksjon og har treningseffekt. Støtt pasienten på at det alltid er riktig å gjøre aktiviteter som hjelper en til å mestre og å finne tilbake til arbeid. Når pasienten har kapasitet til å gjøre en del privat arbeid, bør dere vurdere om det kan være tid for en gradert sykmelding.
  • Følg medisinske råd: Hvis det er viktig at pasienten har aktivitetsbegrensninger i en bestemt periode, forklar grundig hvorfor.
  • Hold døgnrytmen: Sørg for god søvnhygiene.
  • Forsiktig med alkohol: Advar mot endring i alkoholvaner. Vær forsiktig med full sykmelding hos pasienter du vet har et alkoholproblem.
  • Hold kontakt med arbeidsplassen: Oppfordre pasienten til å besøk arbeidsplassen regelmessig for å holde kontakt med leder og kolleger. Stimuler pasienten til å medvirke i sin tilbakeføring i arbeid. Hva kan neste skritt være? Delta i oppfølging og utarbeiding av oppfølgingsplan.
  • Bruk konsultasjonene med din behandler: Skap forståelse for at konsultasjonene kan brukes aktivt for å drøfte forhold som er viktige for å komme tilbake på arbeid.
  • Ta kontakt med bedriftshelsetjenesten: Forklar at bedriftshelsetjenesten kan bidra i spørsmål om helse som har med arbeidsplassfaktorer å gjøre.
  • Del private belastninger: Åpne opp for å se på belastninger både på arbeid og privat.
  • Hvis sykmeldingen gjør det verre (eller pasienten ikke blir bedre): Veiled pasienten om å reagere hvis han blir verre eller fremgangen uteblir. Han bør vurdere om det er bedre å være helt eller delvis i aktivitet på jobb.
  • Som hovedregel bør pasienten arbeide mens han venter på utredning og behandling. Forklar pasienten hvorfor.

Pasienten må skifte arbeid

I noen tilfeller er det klart at pasienten bør og/eller må skifte arbeid for å kunne bedre sin arbeidsevne eller prognose. Det kan pasienten gjøre på flere vis, se kapittelet Skifte arbeid/yrke.

Pasienten må søke uføretrygd

Det vil i noen tilfeller være klart tidlig i sykmeldingsforløpet at pasienten ikke kommer tilbake i arbeid. Det kan for eksempel dreie seg om alvorlige sykdommer i en terminal fase eller kroniske sykdommer med funksjonssvikt i en alder nær pensjonering.

Det er viktig å huske på at denne pasientgruppen har et minst like stort oppfølgingsbehov som andre. Pasienten må i slike tilfeller støttes på at avslutning av arbeid er rett, at det ikke finnes andre løsninger og at ytelsen han får er en opptjent rettighet.

Du kan også hjelpe pasienten med råd og veiledning om hva som skjer etter sykepengeåret og hvordan pasienten skal gå frem. Les mer om AAP (nav.no).

  • sectionId: 10252
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-19T13:30:50.097
  • updatedDate: 2016-10-27T09:20:20.443
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8165
  • sortOrder: 1

Gradert sykmelding skal alltid vurderes og eventuelt velges når det er aktuelt å sykmelde. Full sykmelding gjør kontakten med arbeidsplassen vanskeligere og kan virke passiviserende. Full sykmelding velges bare hvis det ikke er mulig å være i gradert sykmelding eller annen arbeidsrelatert aktivitet på grunn av sykdommens karakter.

Full sykmelding kan også være et alternativ ved manglende tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen. Da er det arbeidsgiver som må begrunne manglende aktivitet overfor NAV.

Medisinsk vurdering for full sykmelding

En full sykmelding betyr at det ikke er arbeidsevne. Funksjonen kan likevel være ganske god. Den passer bare dårlig sammen med arbeidskravene, slik du har oppfattet dem.

Å være syk kan føre til at pasienten ser færre muligheter på arbeidsplassen enn det som er riktig. Still spørsmål for å få informasjon om arbeidsplassen og pasientens motivasjon. Det kan også hjelpe pasienten til å se muligheter. Søk også informasjon fra arbeidsgiver i form av oppfølgingsplan, dialogmøte eller annen kommunikasjon.

Hvis du ikke har sikker kunnskap om arbeidsplassens muligheter:

  • Velg gradering når du mener det bør være mulig og rimelig.
  • Velg full sykmelding ut fra hva pasienten mener er mulig og rimelig, men på vilkår som kort sykmeldingslengde og avklaring med arbeidsgiver om graderingsmuligheter.
  • I arbeidsgiverperioden kan du velge avventende sykmelding. Da unngår du å ta stilling til hva som er mulig på arbeidsplassen.

Les om hvordan du vurderer lengde på sykmeldingen.

Trappe opp arbeid og friskmelde

  • Ha mål og plan for den fulle sykmeldingen. Er målet aktivitet og arbeid, så sett en dato for når friskmelding kan oppnås og/eller gradert sykmelding kan starte.
  • Vurder alltid å erklære pasienten arbeidsfør, eventuelt med tilrettelegging, før du forlenger en full sykmelding. Kan du ikke det, vurder gradert sykmelding.
  • Fortell pasienten at han kan trappe opp arbeid raskere enn sykmeldingen sier, og at han når som helst kan friskmelde seg selv med beskjed til arbeidsgiver og NAV.
  • Planlegg tilbakegang til arbeid sammen med pasienten tidligst mulig og gjør det i samarbeid med arbeidsgiver. Gi et varsel i god tid på sykmeldingen. Så langt det virker rimelig, ta hensyn til hva som er mulig på arbeidsplassen.
  • Du kan friskmelde pasienten før han er helt frisk. Anbefal eventuelt tilrettelegging etter å ha startet i vanlig arbeid.

Når pasienten ikke kan komme tilbake til eget arbeid

  • Når pasienten ikke kan komme tilbake til eget arbeid, kom tidligst mulig i gang med utredningen av hva som skal skje. Samarbeid med arbeidsgiver og NAV om dette. Aktuelle tiltak kan være omplassering i bedriften, skifte arbeid, friskmelding til arbeidsformidling, bistand fra NAV til å skifte arbeid, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.
  • sectionId: 10256
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-19T14:18:13.233
  • updatedDate: 2016-10-27T09:13:13.55
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8165

Det obligatoriske samarbeidet ved full sykmelding består i at sykmelder fyller ut sykmeldinger, gir utdypende opplysninger til NAV ved 8, 17 og 39 ukers sykefravær og deltar i dialogmøter i regi av henholdsvis arbeidsgiver og NAV etter innkalling. Arbeidsgiveren skal formidle oppfølgingsplan til sykmelder ved 4 uker. Se kapittel: Sykmelders rolle i sykmeldingsperioden: Oppfølgingsplan, aktivitetskravet og dialogmøter.

Innspill til arbeidsgiver gjennom sykmeldingen

I de fleste tilfeller er arbeidsgiver godt hjulpet med å få oppgitt perioden med full sykmelding og friskmelding. Han kan da planlegge arbeidet og innrette sin oppfølging ut fra at pasienten er tilbake på arbeid etter perioden.

I noen tilfeller vil det være usikkert om det kan bli en gradert sykmelding i neste periode. Du kan gjøre arbeidsgiver oppmerksom på at det kan skje, slik at han er forberedt. Du kan også spørre om muligheter for gradering i tekstfeltet til arbeidsgiveren og be om tilbakemelding til neste konsultasjon.

Tilbakemelding fra arbeidsgiver

Du kan be om arbeidsgivers vurdering av muligheter for tilrettelegging. Be pasienten sørge for å ta med tilbakemelding til en oppfølging.

  • sectionId: 10290
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T08:11:24.443
  • updatedDate: 2016-10-27T09:23:15.007
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8165
  • sortOrder: 2
  • sectionId: 8165
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2015-08-25T07:50:11.86
  • updatedDate: 2016-06-21T12:41:46.943
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 5

Den sykmeldte som vil ta en «ferie»

I denne situasjonen er det to muligheter:

  • Pasienten tar ut ferie og sykepengene stoppes midlertidig. Dette gjøres ved at pasienten på sykemeldingens egenerklæring (sykepengekravet) angir at han har tatt ut ferie og i hvilken periode dette gjelder. NAV stopper sykepengene for denne perioden. Sykepengeåret forlenges tilsvarende. Som sykmelder vurderer du arbeidsførhet, om pasienten vurderes arbeidsufør skriver du sykmelding uten hensyn til at pasienten planlegger å ta ut ferie. Skriv gjerne i tekstfeltet til arbeidsgiver og tekstfeltet til NAV at pasienten planlegger å ta ut ferie i perioden. Ikke stopp sykmeldingen før ferien om du planlegger å sykmelde pasienten igjen etter ferien. Da påfører du arbeidsgiver merkostnader ved en ny arbeidsgiverperiode for sykepenger.
  • Pasienten deltar i ferieaktivitet, men med sykepenger. Eksempelvis kan pasienten føle seg for syk til å ta ut sin ferie (og ønsker å ha denne til gode), men ønsker å være med sin familie i deres ferieaktivitet. Hvis sykmeldingsvilkårene er oppfylte, og en slik reise ikke fører til en forlengelse av arbeidsuførheten ved at nødvendig behandling eller oppfølging hindres, så kan pasienten gjøre dette med sykepenger. Aktivitetsplikten forutsetter at pasienten skal være i arbeidsrelatert aktivitet når han kan. Å være i stand til å reise på en ferie kan bety at funksjonen er god nok til å delta i arbeid i en grad. Sykmelder må vurdere dette. Mener du som sykmelder at pasienten kunne ha vært gradert sykmeldt (om det ikke hadde vært for ferieturen), så skal det skrives gradert sykmelding. Pasienten tar ut ferie som beskrevet i punktet over. Det er ikke riktig å øke uføregraden for at pasienten skal kunne få sykepenger under en ferietur eksempelvis ved å øke uføregraden fra 50 til 100 prosent for at pasienten skal kunne reise vekk. Ved godkjente behandlingsreiser er dette mulig fordi behandling er sykmeldingsgrunn.

Den sykmeldte som vil ta ferie utenlands

Hovedregelen er at for å ha rett til sykepenger, må man oppholde seg i Norge. Men den sykmeldte kan søke NAV lokalt om få godkjent sykmelding under opphold i utlandet.

Den sykmeldte må avklare med behandler at utenlandsoppholdet ikke forverrer helsetilstanden, forlenger arbeidsuførheten eller hindrer behandling/oppfølging. Tilsvarende må den sykmeldte avklare med arbeidsgiver og NAV og bekrefte dette i eget søknadsskjema som ligger på nav.no. Legen behøver ikke å skrive noe om dette verken i sykmeldingen eller på annen måte.

Husk at pasienten kan ta ut ferie i en løpende sykmelding og da reise utenlands uten legeerklæring.

Det er spesielle regler for utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge, men som har bostedsadresse i et annet land.

Sykdom i ferien – sykmelde?

En pasient som blir syk og arbeidsufør før eller under ferien kan sykmeldes dersom arbeidsuførheten varer minst én virkedag. Teknisk gjøres dette ved at pasienten etter ferielovens bestemmelser krever denne delen av ferien utsatt. Han har da sykepengerettigheter for perioden. Man har nemlig ikke krav på sykepenger under ferie, men utsettes ferien så blir pasienten behandlet som om han var i arbeid.

Om pasienten har krav på å utsette ferie følger av bestemmelser i Ferieloven (lovdata.no). Arbeidsgiver kan likevel velge å se bort i fra begrensningene som ligger i ferieloven eksempelvis ved å ikke kreve legeerklæring.

Ferieloven sier blant annet at den som har vært helt arbeidsufør i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Sykmeldende behandlers oppgave blir å vurdere om det foreligger arbeidsuførhet eller om det kan dokumenteres at det har vært arbeidsuførhet eksempelvis gjennom epikrise fra behandling eller liknende. Om sykdom og arbeidsuførhet kan dokumenteres skrives sykmelding fordi pasienten vil motta sykepenger for fraværsperioden og utsette sin ferie. Sykmeldingsattesten tjener to hensikter – gir rett til sykepenger og samtidig grunnlag for utsatt ferie.

Tilbakedatering skal i utgangspunktet ikke skje, men i spesielle tilfeller kan sykdommen begrunnes eksempelvis ved epikrise eller liknende. Sykdommen og eventuelt arbeidsuførheten kan da være dokumentert. Hvis du ikke synes dokumentasjonen er god skal du heller ikke skrive sykmelding i etterkant. Pasienten kan likevel ta saken opp med sin arbeidsgiver. I de tilfellene hvor du mener det foreligger en god dokumentasjon kan du sykmelde og datere til den datoen det foreligger dokumentasjon. Begrunn i tekstfeltet til NAV og arbeidsgiver. Sett dato for dokumenterbar kontakt til datoen som kan begrunnes fra epikrisen. Pasienten som kommer hjem etter ferien og sier at første ferieuke gikk fløyten fordi han fikk influensa mens han var i syden, kan ikke få sykmelding uten at det foreligger dokumentasjon på sykdommen eksempelvis ved at han søkte legekontakt på feriestedet. I et slikt tilfelle kan pasienten søke arbeidsgiver om utsettelse av ferie med en egenerklæring om sykdom som legges ved. Det er opp til arbeidsgiver og eventuelt NAV å ta stilling til om begrunnelsen er god nok.

  • sectionId: 8169
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2015-08-25T07:51:34.9
  • updatedDate: 2016-10-31T11:50:23.15
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 13

Se diagnosespesifikke anbefalinger for sykmelding i kapittelet Svangerskap, fødsel og familieplanlegging

To faktorer har vist seg å være viktige for å redusere sykefraværet hos gravide:

  • At den gravide forstår at det er like trygt å være på jobb som hjemme ved de fleste svangerskapsplager og -symptomer.
  • At den gravide får tilrettelagte oppgaver når det er nødvendig.

Sykmeldingsvilkår under graviditet

Gravide har, med ett unntak for tvillingsvangerskap etter uke 22, samme vilkår for sykmelding som alle andre. Vanlige svangerskapsplager er ikke akseptert som sykmeldingsgrunn, men plagenes tyngde må skjønnsmessig vurderes og settes i sammenheng med arbeidet.

Les mer om sykdomsvilkåret for sykmelding.

NAVs rundskriv omtaler svangerskap og sykmelding. Her presiseres at vanlige svangerskapsplager ikke gir rett til sykmelding. Plager ut over det vanlige og komplikasjoner knyttet til svangerskap gir imidlertid rett. Medisinsk skjønn avgjør om sykdomskravet er oppfylt.

  • De siste tre ukene før beregnet termin må kvinnen ta ut fødselspenger, så sykmelding i denne perioden er ikke aktuelt.
  • Rundskrivene omtaler spesielt de siste 9 ukene av graviditeten før permisjonstidspunktet, eller 12 uker før beregnet termin, hvor kvinnen har anledning til å ta ut fødselspermisjon og bruke av foreldrepenger. Rundskrivet presiserer at vilkårene er de samme uansett om kvinnen er i [ABA: mangler ett ord? - også i eksisterende tekst] denne perioden eller ikke. Hun skal ikke presses til å ta ut foreldrepenger om hun fyller vilkår for sykepenger (får da kortere permisjon etter fødsel). Har hun ikke rett til sykepenger, kan hun velge å ta ut foreldrepenger/permisjon.

Tilrettelegging for gravide

Gravide har, som andre arbeidstakere, rett til å så langt det er mulig få tilrettelagt sitt arbeid når hun har behov for det. Den gravide kan selv etterspørre tilrettelegging, men du kan bistå og støtte i prosessen.

Før sykmelding kan en fylle ut skjema 474B og angi hvilke behov den gravide har.

Er sykmelding nødvendig, vil gradert sykmelding kunne gi mulighet for tilrettelegging av både arbeidstid og -oppgaver om du gir innspill om dette i tekstfeltet på sykmeldingsblanketten.

[ABA: Kutte tekst?!] Tilrettelegging for gravide skjer i en situasjon som i de fleste tilfeller blir oppfattet som en «lykkelig omstendighet», ikke en sykdom eller skade. Arbeidstakere som er gravide og får barn får flere avbrudd i sin yrkeskarriere enn andre arbeidstakere. Tilrettelegging er med på å utjevne denne forskjellen. Ved å være i arbeid, opprettholder den gravide kontakt med arbeidsplassen sin lengst mulig, noe som også kan gjøre det lettere å komme tilbake i jobb etter permisjon.

Selv om graviditet er en «normaltilstand», endres kvinnens funksjon i graviditeten. Det skal derfor tas hensyn til at en kvinne er gravid ved at arbeidet tilrettelegges. Arbeidsgivers kjennskap til graviditeten og ventet nedkomst er nødvendig for å tilrettelegge arbeidet optimalt. En del vil imidlertid ikke «avsløre» graviditeten i tidlig fase, og kan da heller ikke forvente optimal tilrettelegging. [ABA: Kutte tekst?!]

Svangerskapspenger – ved fosterskadelig arbeidsmiljø

Hovedregelen er at arbeidstaker og arbeidsgiver skal prøve å finne løsninger som gjør det mulig for den gravide å være i arbeid under graviditeten, uten at dette fører til risiko for kvinnen selv eller det ufødte barnet.

Dersom kvinnen har et arbeid som gjør at legen eller jordmoren mener at det er risiko for skade på fosteret og det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging på betryggende måte, kan kvinnen ha rett til svangerskapspenger, jf. forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø. I slike situasjoner er kvinnen i utgangspunktet ikke syk og har ikke rett til sykepenger.

Dette kan for eksempel gjelde arbeid med visse kjemiske stoffer, ioniserende stråling, støy, særlig fysisk tungt arbeid eller arbeid som medfører stor stressbelastning. Se faktorer som er anerkjent som fosterskadelige hos NEL.

Utbetaling av svangerskapspenger

Svangerskapspenger ved et slikt midlertidig opphold i arbeidet på grunn av graviditet, utgjør det samme som sykepenger og betales av NAV. Kvinnen må ha vært i arbeid i minst fire uker forut for dette avbruddet i arbeidet for å ha rett til svangerskapspenger. Ordningen gjelder tilsvarende for selvstendig næringsdrivende. Det kan gis graderte svangerskapspenger, for eksempel når deler av arbeidet kan være fosterskadelig, eller når tilretteleggingsmulighetene er begrenset.

For at kvinnen skal ha rett til svangerskapspenger, må inntekten på årsbasis utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). Svangerskapspenger gis fra det tidspunktet arbeidet må avbrytes, og fram til tre uker før forventet fødsel.

Skjema for tilrettelegging eller omplassering på grunn av graviditet (arbeidstilsynet.no)

  • Attestasjon på at arbeidet må avbrytes skriver du på skjema 474b eller i fritekst. Etterpå utbetales foreldrepenger, hvis man har opptjent rett til det.
  • Lege/jordmor fyller ut sin del av skjemaet. Skjemaet tas med til arbeidsgiver.
  • Arbeidsgiver vil kunne søke faglig støtte hos sin bedriftshelsetjeneste eller hos Arbeidstilsynet som også har egne sider om graviditet. I tillegg kan Statens arbeidsmiljøinstitutts rådgivingstjeneste hjelpe med en risikovurdering av arbeidsmiljøet. Dersom arbeidsgiveren ikke kan bidra til omplassering, skal han dokumentere dette i sin del av skjemaet før det sendes til det lokale NAV-kontor.
  • Dersom risikovurderingen tar tid, trenger du ikke å sykmelde. Arbeidsgiver er ansvarlig for å omplassere/tilrettelegge i ventetiden. Om omplassering/tilrettelegging ikke lar seg gjøre, er det mulig å få innvilget svangerskapspenger for denne perioden – enten utfallet er at arbeidet er fosterskadelig eller ikke.

Pasientinformasjon: Sykdomskravet ved sykmeldingen

Arbeidsgivers fritak fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden

Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Sykepengeattesten gir deg mulighet til å anføre at det dreier seg om svangerskapsrelatert sykdom. Om du bruker en W-kode i ICPC eller O-kode i ICD-10, har du også dokumentert at det er svangerskapsrelatert sykdom.

Du har ellers ingen rolle i arbeidsgivers søknad om fritak for sykepenger. Det kreves ikke legeerklæring ut over det som er nevnt ovenfor.

  • sectionId: 10260
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-20T10:16:18.133
  • updatedDate: 2016-08-12T13:33:10.083
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 5

Å ha omsorg for syke pårørende gir ikke rett til sykmelding.

Det finnes alternative ordninger med og uten økonomisk kompensasjon:

  • Pleiepenger (til nære pårørende i livets sluttfase gis i inntil 60 dager, til sykt barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, og vilkårene forøvrig er oppfylt)
  • Ulønnet permisjon (opp til 10 dager i året) (for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer registrert partner, eller funksjonshemmet eller kronisk sykt barn fra og med barnet er 18 år)
  • Omsorgspenger fra NAV eller omsorgslønn fra kommunen
  • Opplæringspenger

Sykmelding av pårørende

Den i utgangspunktet friske pårørende kan oppleve situasjonen så tyngende at tilstanden vurderes som sykelig, med behov for en sykmelding i en periode. Behandler må da vurdere om sykdomsvilkåret er oppfylt.

Utfordringene for landets fastleger er når arbeidstakere har behov for å yte omsorg for alvorlig syk pårørende utover pleiepengenes tidsramme på 60 dager. Fortrinnsvis vil dette være aktuelt ved alvorlig syke barn over 18 år og ektefeller. Snakk da med den pårørende om det vanlige arbeidet hans eller hennes kan tilrettelegges, og om hjemmekontor er en mulighet.

  • sectionId: 10345
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-02-22T11:25:34.453
  • updatedDate: 2016-08-12T13:26:56.843
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170

Mobbing og trakassering (plaging, fornærmelser, negativ særbehandling) er et problem ved noen arbeidsplasser og for noen arbeidstakere. For at noe skal kunne kalles mobbing eller trakassering, må den negative særbehandlingen forekomme flere ganger over et tidsrom, og personen som er utsatt må ha hatt vanskeligheter med å forsvare seg.

Man regner det ikke som mobbing eller trakassering hvis to personer som er omtrent like sterke, er i konflikt med hverandre. Det samme gjelder dersom det bare er snakk om en enkeltstående episode. Konflikter er vanlige i arbeidslivet og er i utgangspunktet ikke et helseproblem.

Mobbing er klart forbudt etter Arbeidsmiljøloven §4–3. Se også arbeidstakers medvirkningsplikt §2-3. Andre ledd punkt d omhandler plikt til å varsle dersom man observerer trakassering av andre på arbeidsplassen.

Sykmelding ved mobbing og konflikter

Mobbing, varsling, seksuell trakassering og konflikter gir ikke rett til sykemelding (Z-diagnose – Z05). Men konsekvenser i form av redusert helse kan være grunnlag for sykmelding.

Kjente konsekvenser er søvnvansker, depresjon, angstlidelser og symptomer på posttraumatisk stressyndrom og psykosomatiske lidelser. Kortvarig sykmelding bør vurderes ved klar funksjonssvikt. Ved alvorligere helsesvikt kan lengre sykmelding være aktuelt, men vurder gradert sykmelding for å unngå utstøting og unnvikelse som mestringsstrategi.

Lege eller annen behandler må skille mellom terapeutisk allianse og sakkyndig rolle. Behandleren sitter bare med den ene siden av saken, derfor kan behandler ikke konkludere overfor arbeidsgiver at mobbing har foregått.

Mobbesaken er i prinsippet en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. En mulig tilnærming for allmennlegen overfor arbeidsgiver kan være at man – i samråd med pasienten – skriver på sykmeldingens merknadsfelt til arbeidsgiver: "Sykmeldingen har sammenheng med forhold på arbeidsplassen. Jeg vil foreslå at man innleder en dialog med arbeidstaker". I dialog med arbeidsgiver har arbeidstakeren rett til å ha med seg en kollega, en tillitsvalgt, verneombud, en ansatt i bedriftshelsetjenesten eller en annen person.

Pasienten bør finne seg en støttespiller. Dette kan være en ansatt med HMS-ansvar, en tillitsvalgt, en person fra bedriftshelsetjenesten eller en kollega.

Ved saker med mobbing og konflikt på arbeidsplassen bør partene søke å unngå eskalering. Likevel bør en ansatt som føler seg mobbet eller trakassert vurdere en skriftlig klage – noe som skal medføre at arbeidsgiver undersøker saken fra alle sider. Rettssaker fører erfaringsvis ofte ikke fram for pasienten.

Pasienten kan i noen spesielt fastlåste situasjoner vurdere skifte av arbeidssted eller arbeidsgiver. Behandler bør ha i minne at pasienter noen ganger rett og slett ikke har tenkt på dette som en mulighet.

  • sectionId: 10649
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-12T10:24:48.197
  • updatedDate: 2016-08-12T13:36:03.553
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 1

Ved enkelte sykdommer gjør smittefare det nødvendig at folk holder seg hjemme eller arbeider skjermet, selv om de ellers føler seg i form til å jobbe. Smittevern kan derfor i noen tilfeller være en selvstendig sykmeldingsgrunn der hvor pasienten ikke kan skjermes eller arbeide hjemmefra.

I perioder med høy frekvens av virusinfeksjoner som eksempelvis influensa er det viktig å huske pasientens egenmeldingsmulighet. Pasienter med egenmeldingsrett uten medisinsk behov for undersøkelse bør skjermes fra legekontoret. Egenmeldingsretten kan være 3 til 8 dager avhengig av om arbeidsplassen er IA-bedrift. I spesielle epidemier har myndighetene utvidet den generelle egenmeldingsretten i en tidsavgrenset periode.

Oversikt i smittevernboka: Lovverk og smittevern

Folketrygdloven § 8-4 tredje ledd f): «I de tilfellene der medlemmet må være borte fra arbeidet, ytes sykepenger også når vedkommende myndighet har nedlagt forbud mot at han eller hun arbeider på grunn av smittefare.»

Smittefaregrupper

Fire smittefaregrupper (Folkehelseinstituttet):

  1. Personer i næringsmiddelvirksomhet (inkl. serveringssteder, herunder matservering i barnehager) som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Smittevernboka kap. 20: Oppfølging og kontroll hos personer som håndterer næringsmidler.
  2. Helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser, f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.
  3. Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager). Smittevernboka kap. 11: Barnehager og smittevern.
  4. Personer som av ulike grunner vil ha problemer med å kunne ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene.

For andre yrkesgrupper må legen gjøre skjønnsmessig vurdering av risiko for og konsekvenser av smitte på arbeidsplassen.

Vurdering av smitterisiko og arbeid

  • Behandler som skal vurdere smitterisiko i sammenheng med arbeid, bør stille disse spørsmålene:
  • Tilhører personen en av de fire smittefaregruppene?
  • Hva er sykdommens alvorlighetsgrad?
  • Hvor lett kan spredning av smittestoffet finne sted?
  • Hvor stor er risikoen for at vedkommende kan smitte utsatte eller sårbare grupper?
  • Hvilke muligheter finnes for å hindre smitteoverføring på arbeidsplassen?
  • Kan arbeidstaker utføre arbeidet dersom han tar i bruk smitteforbyggende virkemidler, som for eksempel maske, hansker og tildekning av sårflate?
  • Kan arbeidstaker utføre andre, alternative arbeidsoppgaver der risikoen for smitteoverføring er mindre, for eksempel kontorarbeid?

I smittevernspørsmål er kommunens smittevernlege en naturlig og nødvendig samarbeidspartner som oftest sitter på nødvendig kunnskap.

Arbeidsrestriksjoner for helsearbeidere med MRSA

Dersom man har infeksjon med eller er bærere av MRSA, så skal man ikke ha pasientrettet arbeid på sykehus eller sykehjem. Man skal da bli sykemeldt eller bli omplassert til annet arbeid inntil infeksjon er behandlet og sanering av bærerskap er gjennomført. Forbudet mot pasientrettet arbeid står i § 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier. Forbudet mot pasientrettet arbeid gjelder ikke om man arbeider i en helsetjeneste utenfor sykehus eller sykehjem.

MRSA-veilederen (fhi.no):

  • Kapittel 6 omhandler ansatte i hjemmesykepleien. Anbefalingen her er sanering og at den ansatte tas ut av pasientrettet arbeid inntil saneringen er avsluttet.
  • Kapittel 7 omhandler blant annet fastlegekontorer, fysioterapeuter, jordmødre og tannleger. Sanering anbefales til helsepersonell, men det foreligger ikke samme anbefaling om uttak fra pasientrettet arbeid her som i kapittel 6.

Se også forskriften som regulerer MRSA-undersøkelse (lovdata.no)

  • sectionId: 10653
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-12T11:24:47.317
  • updatedDate: 2016-08-16T13:18:22.387
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 9
  • sectionId: 10677
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-19T08:19:05.703
  • updatedDate: 2016-08-12T13:33:09.96
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 6

Noen pasienter er mye sykmeldt. Da bør du som behandler prøve å finne årsaken til det hyppige fraværet.

Går det an å gjøre noe med fraværet eller bør det aksepteres som nødvendig?

Ser du nærmere på en pasient som er mye sykmeldt, finner du sannsynligvis enten at det er en god forklaring på pasientens hyppige sykmeldinger, eller at det ikke er noen god forklaring på dem.

God forklaring på hyppige sykmeldinger

Pasienten har gjerne et kjent kronisk helseproblem som gir funksjonssvikt eller behandlingsbehov, og det er dette som fører til hyppige sykmeldinger. I tilfeller som dette kan det omfattende fraværet være nødvendig – men det kan også være unødvendig.

1. Nødvendig fravær

Dersom pasientens hyppige sykmeldinger må aksepteres som nødvendig, er det ikke sannsynlig at ytterligere behandling eller tilrettelegging vil endre behovet for sykmeldinger. Skifte av jobb vil trolig heller ikke endre dette.

Eksempler:

  • Pasient med psoriasis og psoriasis arthritt som har periodiske forverringer, går i lysterapi, tar behandlingsreiser og har regelmessige opphold på rehabiliteringsinstitusjon.
  • Pasient med tilbakevendende depresjoner som er adekvat medisinert og oppfulgt, som kontrollerer depresjonsdybden ved å være borte fra arbeid opptil en uke av gangen for å kunne gå turer i skog og mark.

Sykmelders rolle:

  • Støtte pasienten gjennom veiledning av pasienten og samhandling med arbeidsgiver og NAV. Bidra til en forståelse for et nødvendig fraværsmønster. Noen arbeidsgivere vil tenke at en slik ansatt burde finne en annen jobb eller la seg omskolere.
  • Fraråde omskolering og jobbskifte i de sakene hvor du mener at det ikke vil hjelpe. Risikoen er stor for at pasienten ved å gå ut av sitt vante arbeid, vil miste trygghet og faste relasjoner. Et velment forsøk på å senke fraværet kan føre til uførepensjonering.
  • Legg vekt på at noen mennesker helt nødvendig har et høyere fravær. Det er kostnaden for å kunne stå i et arbeidsforhold.
  • Gjør oppmerksom på at arbeidsgiver kan få fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Du må være forberedt på å skrive legeopplysninger når forespørselen kommer. Les om fritak på nav.no.

2. Endring er trolig mulig

Dersom du som behandler mener at det omfattende fraværet trolig kan endres ved tiltak, har du flere muligheter.

Medisinsk behandling, lærings- og mestringstiltak eller endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsbetingelser kan bedre arbeidsevnen og føre til et lavere fravær. Endringen i arbeidsbetingelser kan bare dreie seg om små tilrettelegginger av arbeidet på pasientens arbeidsplass. Eller det kan være mer omfattende tiltak som omplassering bedriftsinternt, omskolering eller nytt arbeid.

Eksempler:

  • Produksjonsarbeideren i fiskeindustrien som stadig er sykmeldt for senebetennelser i armer og skuldre, får en kontorjobb i samme bedrift.
  • Pasienten med angstlidelse og hyppige sykmeldinger får kognitiv terapi og mestrer sin lidelse bedre.
  • Skipsbyggeren med kneproblem som sveiser knestående i trange tanker, omskoleres til teknisk tegner.

Sykmelders rolle:

  • Bidra til at pasienten får optimal medisinsk bistand, også nødvendige lærings- og mestringstiltak.
  • Utfordre pasienten. Det kan du gjøre gjennom veiledning og samarbeid med arbeidsgiver og NAV.
  • Bidra med å skape forståelse for at det er nødvendig med endringer i arbeidsbetingelser.
  • Bistå i en kartlegging av om det vil hjelpe å gjøre tiltak på egen arbeidsplass, tilrettelegge arbeidet bedre, løse problemer på arbeidsplassen, eller om pasienten bør skifte arbeid.
  • Spille inn bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten er en viktig samarbeidspartner i saker som dette.
  • Opplyse om muligheten for arbeidsgivers fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden og skrive legeopplysninger når forespørselen kommer.

Ingen god forklaring på hyppige sykmeldinger

I noen tilfeller er en pasient mye sykmeldt, uten at du kjenner til noe helseproblem som kan forklare fraværsmønsteret. Fraværsmønsteret kan likevel skyldes dårlig helse. Vurder å kartlegge helsetilstanden nærmere.

Det kan eksempelvis dreie seg om:

  • En skjult angstlidelse
  • Konflikter på arbeid eller andre psykososiale jobbproblemer
  • Manglende mestring av arbeidsoppgaver
  • Fysisk belastende arbeidsforhold
  • Rusmisbruk hos pasient eller i nær familie
  • Konflikter i familien
  • Psykisk sykdom i nær familie
  • Omsorgsoppgaver overfor nær familie

Vær støttende og empatisk, unngå å virke anklagende. Fortell pasienten at du har merket deg hans eller hennes hyppige fravær. Spør pasienten om utfordringer du ikke er kjent med og om du kan hjelpe. Spør eventuelt direkte om hvert enkelt av områdene som er listet opp over.

Hvis problemet er jobbrelatert:

  • Ansvarliggjør pasienten. Be pasienten ta opp problemene med lederen sin.
  • Om pasienten er sykmeldt, kan du bruke tekstfelt i sykmeldingsblanketten til arbeidsgiver og/eller NAV for å peke på problemene. Sørg for at du har pasientens samtykke.
  • Du kan be om dialogmøte 1 på et tidlig tidspunkt.
  • Du kan bidra til at bedriftshelsetjenesten kobles inn i saken.

Hvis problemet er privat:

  • Veilede og ansvarliggjør pasienten, bistå i å ta ansvar for å finne og gjennomføre løsninger der hvor det er mulig.
  • Gi råd om hvem andre som kan bistå med problemet (ruskonsulent, hjemmetjeneste, kommunal psykiatritjeneste, etc).
  • sectionId: 10681
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-19T11:03:49.767
  • updatedDate: 2016-08-12T13:26:56.777
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 2

Se også:

  • Psykiske plager
  • Muskel- og skjelettplager

Møte pasient med diffuse plager

En behandleren som møter en pasient med diffuse plager bør gi seg god tid og lytte godt for å finne ut hvorfor pasienten faktisk kommer.

Har pasienten oppsøkt behandleren for å:

  • Avkrefte at smertene signaliserer en farlig sykdom?
  • Bli kvitt smertene, få behandling, eventuelt råd om egenbehandling?
  • Fortelle behandler en historie om noe annet og verre (som skilsmisse, overgrep, konkurs)?
  • Å be om sykmelding?

En allianse med pasienten kan lette arbeidet, og forutsetter at pasienten opplever seg møtt med respekt og at rollene i konsultasjonen er avklarte:

  • Gjenta hva du har oppfattet at pasienten kommer for, sjekk om dere er enige.
  • Gjør det klart at du vil hjelpe pasienten ut fra beste kunnskap, og om nødvendig hvilken kunnskap du baserer deg på.
  • Gjennomfør en klinisk undersøkelse. Vær nøye med å gi tilbakemelding underveis, med spesiell vekt på normale funn og avdramatisering.
  • Gjør det klart at du tror på pasienten i beskrivelsen av symptomene, men still spørsmål ved forklaring og forslag til tiltak om det er grunn for det.
  • Bli eventuelt enige om hvor du og pasienten er uenige, og gjør det klart at det er du som lege/behandler som tar de faglige avgjørelsene med hensyn til resepter, henvisninger og sykmeldinger.

Gule flagg ved langvarige plager og unødvendig sykefravær

Gule flagg er en betegnelse som brukes på prognostiske kjennetegn for langvarige plager og unødvendig sykefravær (i motsetning til røde flagg som signaliserer alvorlig bakenforliggende sykdom).

  • Gule flagg brukes mest innen muskel-, skjelett- og ryggsmerter.
  • Flaggene er psykososiale forhold, slik som angst, unngåelsesatferd og forhøyet smerteopplevelse.
  • Engstelse og unngåelse av fysisk aktivitet er de viktigste.

Betydningen av Gule flagg er beskrevet i både norske og europeiske retningslinjer for behandling av ryggsmerter. Forskningen har til nå først og fremst fokusert på korsryggplager, men Gule flagg er også relevant for andre muskel- og skjelettlidelser.

Tiltak for å behandle og forebygge ved gule flagg

Gule flagg er psykososiale kjennetegn som kan prediktere langvarige plager, og som krever økt oppmerksomhet, særlig med tanke på retur til yrkesaktivitet.

Psykologiske og sosioøkonomiske faktorer er viktigere for å komme tilbake på jobb enn biomedisinske faktorer som bildediagnostiske funn, vekt, muskelstyrke og bevegelighet. Tidlig kartlegging av Gule flagg er derfor viktig for å iverksette riktige tiltak. Det kan bidra til redusert bruk av bildediagnostikk, kortere behandlingsforløp og riktigere sykmelding.

Smerteopplevelsen vil i betydelig grad påvirkes av ytre omstendigheter som tidligere erfaringer, kultur og frykt.

Uansett årsak til smertene, er det viktig at behandleren klarer å identifisere slike faktorer og eventuelle Gule flagg. På den måten kan behandling og andre tiltak rettes både mot utgangspunktet for plagene og mot slike faktorer som forsterker og vedlikeholder smertene. Frykt for alvorlig sykdom og bevegelser som fremkaller smerte, vil ha stor betydning.

Gule flagg kan både behandles og forebygges. Allerede ved første konsultasjon vil trygghetsskapende kommunikasjon være viktig. Mye avdramatisering ligger i en sikker diagnose og en lett forståelig forklaringsmodell. Gule flagg kan også oppstå som en konsekvens av langvarige behandlinger. Et overordnet mål må derfor være å finne fram til den mest effektive og kunnskapsbaserte oppfølgingen for den aktuelle problemstillingen. Slik kan man unngå langvarig sykefravær, tilbakefall og kronifisering.

Pasienter med sterke smerteopplevelser kan ha flere gule flagg. Nyere forskning viser at engstelse og unngåelse av fysisk aktivitet er de viktigste gule flaggene. Avdramatisering og aktivitetsveiledning bør prioriteres først.

Pasienten trenger å vite at det som regel er større sjanse for bedring med aktivitet og arbeid, enn hvile og sykefravær. Vær sikker på at pasienten forstår hva de kan gjøre selv for å bli bra. Behandleren kan gå gjennom eventuelle aktiviteter som pasienten er bekymret for, og gi pasienten den nødvendige tryggheten de trenger til å gjennomføre aktivitetene uten frykt for tilbakefall av smerte.

Pasienten bør få hjelp til å bevisstgjøre dagligdagse tanke- og atferdsmønstre, vurdere troverdighet og/eller hensiktsmessighet av disse tanke- og/eller atferdsmønstre og bruke dem systematisk i selvstendig problemløsing (mestringsstrategier).

I mange tilfeller vil enkle kognitive behandlingsmodeller være effektivt. Andre ganger kan det være nødvendig å henvise til tverrfaglige behandlingsopplegg (for eksempel kognitiv atferdsterapi, undervisning og trening).

Oversikt: Gule flagg

Uthevet tekst er de viktigste gule flaggene:

Pessimistiske holdninger (1, 2):

  • Liten tro på bedring og arbeidsførhet
  • Liten egeninnsats og store forventninger til passiv behandling
  • Forventning om at smerter er farlige
  • Katastrofetanker, håpløshet
  • Rapportering av unormal høy smerteintensitet (VAS >10)

Frykt- og unngåelsesatferd (1)

  • Frykt for at dagligdagse bevegelser eller aktiviteter kan utløse smerteresidiv
  • Redusert aktivitetsnivå

Smertebildet (3)

  • Generaliserte symptomer (hodepine, tretthet, svimmelhet)
  • Tidligere historie med omfattende og langvarige plager
  • Nerverotsaffeksjon

Emosjonelle/sosiale problemer (1, 2)

  • Angst og lettere depresjon
  • Sosial tilbaketrekning
  • Mer irritabel enn normalt
  • Følelse av stress
  • Manglende kontroll
  • Redusert søvnkvalitet

Arbeidsrelaterte problemer (1)

  • Tidligere sykmeldinger
  • Mistrivsel på jobb
  • Langvarig sykmelding
  • Tanker om at smertene skyldes arbeid
  • Lite støttende arbeidsmiljø
  • Lav utdannelse

Økonomiske problemstillinger (2)

  • Manglende økonomisk motivasjon til å returnere til arbeid
  • Tidligere trygdeytelser og skadeerstatning
  • Mulighet for trygdeytelser og skadeerstatning

Familie (2)

  • Overbeskyttende ektefelle/partner/familie
  • Andre tar over dagligdagse gjøremål

Diagnose og behandling (2)

  • Forskjellige diagnoser og forvirrende forklaringsmodeller
  • Dramatisering av plagene
  • Bruk av komplisert språk
  • Dårlig tidligere behandlingserfaring
  • Oppfordring til hvile
  • Fokus på sykefravær mer enn jobbnærvær

Det er normalt at smerter kan gi emosjonelle reaksjoner som engstelse og nedstemthet. Litteraturen advarer derfor mot at behandleren "psykologiserer" de gule flaggene, og at ikke biomekaniske problemstillinger blir tatt på alvor. Hovedspørsmålet behandleren kan stille seg selv i løpet av konsultasjoner er: Hva kan gjøres for at pasienten opplever mindre smerte og bedre funksjon?

Referanser: Gule flagg

  • Nasjonale Kliniske Retningslinjer. Korsryggsmerter – med og uten nerverotsaffeksjon. 2007. Formidlingsenheten for Muskel- og Skjelettlidelser og Sosial- og Helsedirektoratet. ISBN 978-82-303-0865-3. 31, 38-39.
  • New Zealand Acute Low Back Pain guide. Incorporating the Guide to Assessing Psychosocial Yellow Flags in Acute Low Back Pain. 2004. ISBN 0-478-25193-9 • ACC1038. 25-67.
  • Vond rygg – fortsatt en klinisk utfordring. Even Lærum, Jens Ivar Brox og Erik L. Werner. 2010. Tidsskr Nor Legeforen nr. 22, 2010; 130

Unngåelsesatferd

Pasienter med psykiske lidelser sliter ofte med dårlige problemløsningsstrategier. Slike strategier kan opprettholde problemene.

Unngåelse er en prosess hvor en person aktivt forsøker å unngå visse opplevelser (kroppsfornemmelser, følelser, tanker, minner). Dette kan skje gjennom et forsøk på å endre disse opplevelsenes innhold og/eller frekvens, eller ved å unngå situasjoner hvor de oppstår.

Unngåelse har vist seg å være assosiert med depresjon, angst og somatiseringstilstander, hvor en tendens til å unngå ubehag medvirker til opprettholdelsen av symptomer.

  • Et forsøk på å unngå å tenke på noe, fører ofte til at man i stedet fokuserer på det.
  • Unngåelsen fører til at pasienten skjermer seg fra arenaer hvor det er behov for endring.

For pasienter med depresjon vil lidelsen i mange tilfeller dreie seg om ubehagelige opplevelser i miljøet. Disse opplevelsene kan føre til unngåelse, tilbaketrekning og inaktivitet. Dette fører igjen til at man ikke får tilgang til opplevelser med potensiell bedrende effekt. Unngåelse blir slik forbundet med opprettholdelse av depresjon.

Behandler kan forvente at disse pasientene, til tross for at de ønsker å arbeide, samtidig har mye motstand knyttet til å gå tilbake til jobben.

Det er viktig at du som behandler forklarer for pasienten hva unngåelse er og tematiserer dette som en naturlig del av pasientens lidelse. Jobb sammen med pasienten for å finne måter å motvirke pasientens tendens til unngåelse. Det kan være nyttig åpent å tematisere motstand du opplever fra pasienten som unngåelsesatferd. Ved å eksternalisere dette som en del av lidelsen, vil du og pasient sammen kunne planlegge hvordan pasienten kan overvinne dette, framfor at dere havner i en situasjon hvor sykmelderen og pasienten føler de ikke kommer noen vei.

For pasienter med muskel- og skjelettplager er unngåelsesatferd et resultat av tidligere smerteopplevelser. Pasienten forbinder spesifikke aktiviteter eller bevegelser med smerte, og velger bevisst eller ubevisst å unngå aktivitetene, i den tro at det vil forhindre smerteresidiv. Dette fører til passivitet, redusert motorikk og belastningsskader. Unngåelsesatferd er den viktigste risikofaktoren for lengre sykefravær og kroniske muskelskjelettplager.

Multisymptom

De senere årene har både klinikere og forskere rettet økt oppmerksomhet mot multisymptompasienter. Betegnelser som subjektive helseplager (SHC), medisinsk uforklarte plager og symptomer, somatisering og bodily distress blir benyttet. 2/3 av langtidssykmeldte tilhører denne gruppen.

Pasientene beskriver smerter i nakke og rygg, armer, ledd, tensjonshodepine, nedstemthet og utmattelse, irritabel colon og andre fenomener. Disse har det til felles at de ikke lar seg objektivisere gjennom kliniske tester, blodprøver eller bildediagnostikk og at plagene varer over måneder og år.

Etiologi

I litteraturen beskrives pasientene som bærere av en spesiell sårbarhet, kanskje som følge av krenkelser tidligere i livet.

Sensitivisering innebærer at pasienten feiltolker det som i utgangspunktet er ufarlige og alminnelige plager, og mobiliserer en "verstefallstenkning" om årsaken til plagene. Dette fører til økt fokusering og en stressreaksjon, som igjen forsterker opplevelsen av plagene. En slik forståelse samsvarer godt med en nevrofysiologisk beskrivelse av hvordan afferente smertesignaler gjennom synaptiske forbindelser i dorsalhornet og i thalamus blir påvirket av en sentralnervøs tolkning av for eksempel smerte.

Plagene som multisymptompasienten presenterer vil i utgangspunktet være alminnelige plager som folk flest har fra tid til annen. Det spesielle for denne pasienten, er funksjonssvikten som oppleves som følge av disse plagene, både yrkesmessig, sosialt og privat. Det er vist at slik tilbaketrekning fra yrkesaktivitet og sosiale aktiviteter forsterker symptomopplevelsen.

Det er også vist at leger som sykmelder disse pasientene ikke gjør det fordi de mener pasienten er arbeidsufør, men for å vise empati og i mangel av andre tiltak å tilby pasienten. Legen føler seg maktesløs, men vil vise forståelse og bidrar på den måten til å forsterke symptomtrykket. Flere studier tyder på at det er en nær sammenheng med antall subjektive helseplager og sykefravær

Behandling

Pasienten vil ofte presentere seg med generell slitenhet, ryggsmerter eller leddfenomen, og behandleren må aktivt spørre for å få frem hele symptombildet. Hos pasienter med langvarige korsryggsmerter vil det for eksempel være naturlig å spørre pasienten om andre smertelokalisasjoner, utmattelse, mageplager etc.

Det er viktig at multisymptompasienten bevisstgjøres på at det er en sammenheng mellom pasientens mange plager. Fastlegen og andre behandlere kan gjøre vondt verre ved å fokusere på en ensidig behandling av plagene.

For multisymptompasienten er en normalisering av tilværelsen, inkludert yrkesdeltakelse, en viktig forutsetning for bedring.

Behandleren må hjelpe pasienten til en bedre tolkning av symptomene, gjøre pasienten trygg på at det ikke foreligger kreft eller annen alvorlig sykdom, og sammen med pasienten lage en plan for normalisering av tilværelsen. Noen pasienter vil trenge en kognitiv behandling i spesialisthelsetjenesten, men ofte kan en enkel bevisstgjøring og forklaring gitt av fastlege eller annen behandler i primærhelsetjenesten fungere bra.

Komorbiditet i form av depresjon er vanlig. I mange tilfeller vil det kunne ligge en depresjon "i bunnen av" plager som dette. Det er for eksempel vist at 1/3 av alle med langvarige ryggplager også har en depressiv lidelse. Det er viktig å identifisere og behandle en slik grunnlidelse.

Ofte vil det kunne være tilstrekkelig å få frem og møte pasientens frykt for at det skal foreligge en alvorlig sykdom. Unngåelsesatferd er også kjent for ryggpasienter, ved at pasienten bevisst eller ubevisst unngår aktiviteter som tidligere ga livet lyst og mening, av frykt for å ødelegge ryggen ytterligere. Det er vist at leger som selv er preget av unngåelsesatferd oftere sykmelder enn leger som føler seg trygge på at normal aktivitet er hensiktsmessig.

Ved å starte behandling for det pasienten presenterer som et dominerende symptom, for eksempel en vond rygg eller nakke, eller starte en omfattende utredning for en irritabel tarm, får pasienten et forsterket inntrykk av å feile noe alvorlig. Det bør eventuelt gjøres tydelig for pasienten at hensikten med behandlingen eller utredningen er å dempe smerteplagene eller utelukke annen sykdom. Det er viktig å unngå dobbelkommunisering av typen: "Dette er ikke farlig, men vi tar røntgen og blodprøver for å se."

Pasienter som opplever smerteplager eller utmattelse, vil føle seg avvist og misforstått hvis plagene blir oppfattet som innbilte eller som psykiske plager. Derfor er det avgjørende at det skapes tillit og felles forståelse mellom behandler og pasient. Det er kanskje ikke så viktig å gruble over hvorfor plagene har oppstått, men heller fokusere på at plagene er ufarlige og at en normalisering av aktiviteter og tilværelsen for øvrig er en viktig forutsetning for å bli bedre.

Mer om strategier og behandlinger

Sykmelding

Det er god dokumentasjon for at langvarig sykefravær for benigne, subjektive helseplager forsterker plagene og kan føre til varig utstøting fra arbeidslivet og sosial uførhet.

I noen tilfeller kan det være nødvendig med en gradert sykmelding for en begrenset periode, slik at behandleren kan komme i allianse med pasienten og faktisk lette på byrdene. I disse tilfellene er det viktig, sammen med pasienten, å diskutere formålet med sykmeldingen og varigheten av denne.

Det kan være av betydning for pasienten å diskutere helheten i livssituasjonen. Ofte er det forhold utenfor arbeidssituasjonen som oppleves mest belastende (økonomi, nære relasjoner, boligforhold) og timene på jobb er kanskje egentlig et "frikvarter" fra disse bekymringene. Behandleren kan gjerne påpeke godene ved arbeidslivet, som det sosiale fellesskapet, følelsen av tilknytning og betydning.

Mange multisymptompasienter som har vært sykmeldt en stund opplever ingen bedring i sine plager. Derfor kan det være viktig å påpeke overfor pasienten at plagene vil bli de samme uansett, og at fraværet fra jobb også kan føre til fravær av kolleger og et meningsfullt innhold i tilværelsen.

Referanser: Multisymptom

  • Hoedman R, Krol B, Blankenstein N et al. Severe MUPS in a sick-listed population: a cross sectional study on prevalence, recognition, psychiatric co-morbidity and impairment. BMC Public Health 2009; 9: 440
  • Creed F, Guthrie E, Fink et al. Is there a better term than "Medically unexplained symptoms"? J Psychosom Research 2010; 68: 5-8
  • Waddell G, Burton K. Is work good for your health and well-being? Review 2006: The Stationery Office Limited, St Crispins,Duke Street,Norwich NR3 1PD. ISBN 978 0 11 703694 9
  • Eriksen HR, Ihlebæk C, Ursin H. A scooring system for subjective health complaints (SHC). Scand J Pub Health 1999; 27 (1): 63-72
  • Kirkengen AL. Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget 2005. ISBN 9788215007137
  • Ursin H, Eriksen HR. The cognitive activation of stress. Psychoneuroendocrinology 2004; 29: 567-592
  • Nilsen KB, Flaten MA, Hagen K et al. Sentralnervesystemets mekanismer for smertehemming. Tidsskr Nor Legefor 2010; 130: 1921-24
  • Ihlebæk C, Eriksen HR, Ursin H. Prevalence of subjective health complaints (SHC) in Norway. Scand J Public Health 2002; 30: 20-29
  • Woivalin T, Krantz G, Mäntyranta T et al. Medically unexplained symptoms : perceptions of physicians in primary health care. Fam Practice 2004; 21: 199-203
  • Kroenke 2001
  • Reme; S. E.; Tangen, T.; Moe, T.; Eriksen, H. R., 2010, Prevalence of psychiatric disorders in chronic low back pain patients, in press
  • Lærum E, Brox JI, Storheim K et al. Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon – Nasjonale kliniske retningslinjer. Formi, Oslo 2007
  • Linton S, Vlaeyen J, Ostelo R. The back pain beliefs of health care providers: Are we fear avoidant? J Occup Rehab 2002; 12 (4): 223-32
  • Hatcher S, Arrol B. Assessment and management of medically unexplained symptoms. BMJ 2008; 336: 1124-8


  • sectionId: 10683
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-19T11:20:30.4
  • updatedDate: 2016-10-31T15:14:42.373
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 10
  • sectionId: 10737
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-08-12T13:27:28.96
  • updatedDate: 2016-08-12T13:33:10.937
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 4
  • sectionId: 10738
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-08-12T13:32:30.88
  • updatedDate: 2016-10-31T12:44:12.947
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 3
  • sectionId: 8170
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2015-08-25T07:58:14.467
  • updatedDate: 2016-10-31T15:13:39.823
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 9

For særskilte grupper, for eksempel sjømenn, offshorearbeidere, utenlandske arbeidstakere, studenter, bønder og skift- og turnusarbeidere, gjelder det spesielle regler for sykmelding.

Se nav.no: Sykepenger til særskilte grupper

  • sectionId: 10177
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-12T14:52:14.9
  • updatedDate: 2016-09-19T09:11:49.07
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 10

Tilretteleggingen skjer på arbeidsplassen, så en gradering blir best ved samarbeid med arbeidsgiver. Skriv alltid en tekst med råd til arbeidsgiver i sykmeldingen.

Så langt det virker rimelig, ta hensyn til hva som er mulig på arbeidsplassen. Du kan spille på oppfølgingsplanen, dialogmøtene og samarbeidspartnere som bedriftshelsetjenesten og NAV.

Dersom arbeidsgiver er enig i at pasienten skal arbeide gradert, men uenig i den graden du har satt, anbefaler vi at du er lydhør for pasient og arbeidsgivers forslag til grad og tar hensyn til dem, med mindre de virker urimelige.

Når arbeidsplassen ikke kan legge til rette for en gradert sykmelding

Når det er bekreftet, eksempelvis gjennom oppfølgingsplan og dialogmøte, at arbeidsplassen ikke kan legge til rette for en gradert sykmelding, anbefaler vi at du skriver full sykmelding.

  • Skriv i sykmeldingens tekstfelt til arbeidsgiver og tekstfelt til NAV at aktivitet på arbeidsplassen medisinsk sett er mulig, men at arbeidsgiver ikke greier å tilrettelegge.
  • Gi arbeidsgiver og NAV en påminnelse om at det er slik ved eventuelle forlengelser. NAV kan gå inn i saken på individnivå og systemnivå.
  • Du dokumenterer at det helsemessig ikke er hindringer for gradert sykmelding.
  • Hvis arbeidsgiver dokumenterer overfor NAV at tilrettelegging ikke er mulig, kan NAV utbetale 100% sykepenger uten at sykmelder trenger å endre sykmeldingsgraden.
  • sectionId: 10181
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-12T15:29:43.053
  • updatedDate: 2016-10-21T09:22:41.88
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10179
  • sortOrder: 2

Arbeid oppfattes av de fleste som et grunnleggende gode og jobbnærvær er ofte en grunnleggende motivasjonsfaktor for den enkelte. Derfor bør du velge gradert sykmelding – hvis det er mulig – og legge vekt på at gradert sykmelding gir et jobbnærvær, med de fordeler det innebærer.

Legg vekt på at aktivitet kan være gunstig for sykdommens prognose og kan brukes som et terapeutisk virkemiddel. Om mulig, forklar på hvilken måte. Et eksempel er å snakke med pasient med angst om unngåelsesadferd.

Ved gradert sykmelding utfører pasienten en del av sitt arbeid og får lønn for det. Det utbetales sykepenger for den resterende delen. I sykmeldingen skal du angi i hvor stor prosent (sykmeldingsprosent) du mener pasienten må være borte fra arbeidet på grunn av sykdommen. Gradert sykmelding er hjemlet i Folketrygdloven §8–13 (nav.no).

Slik går du frem når du vurderer hvor mye pasienten kan arbeide:

  • Vurder funksjon ut fra hva du som fagperson mener burde være mulig og rimelig.. Hva kan pasienten gjøre eller ikke gjøre? Les mer om sykmeldingsvurderingen.
  • Hva er pasientens stillingsprosent og arbeidsoppgaver? Les om arbeidsevne – er den nedsatt?
  • Vurder pasientens funksjon opp mot det du vet om arbeidskrav og tilretteleggingsmuligheter.
    - Hvilke av pasientens egne oppgaver kan han greie? Og hvilke bør unngås?
    - Er det begrensninger i hvor lenge han kan greie dem? Og arbeidstempo, behov for pauser? Les mer om å vurdere lengde på sykmelding.
    - Kan pasienten greie andre aktuelle arbeidsoppgaver?
    - Det å være syk kan føre til at pasienten ser færre muligheter på arbeidsplassen enn det som er riktig. Still spørsmål for å få informasjon om arbeidsplassen og pasientens motivasjon. Søk også informasjon fra arbeidsgiver i form av oppfølgingsplan, dialogmøte eller annen kommunikasjon.
  • Velg gradering ut fra hva pasienten mener er mulig og rimelig. Velg kort sykmeldingslengde og beom tilbakemelding fra arbeidsgiver.
  • Velg sykmeldingsprosent, se formel nedenfor. Du kan foreslå atreduksjon i arbeidstid likt hver dag eller for eksempel annen hver dag. Hvis pasienten trenger lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene, kan pasienten være gradert sykmeldt. For eksempel kan pasienten være 50% sykmeldt selv om pasienten jobber hel arbeidsdag for å utføre sine arbeidsoppgaver. Pasienten kan derfor være på jobb flere timer enn sykmeldingsgraden sier.
  • Hvis pasienten har veldig lav arbeidsevne, kan det likevel være gunstig å være noe i arbeid, med en høy sykmeldingsgrad, for eksempel 80%. I slike tilfeller vil det ofte være naturlig å være på jobb mer enn 20%.
  • Dette er å anse som anbefalinger fra sykmelder, men det er opp til arbeidsgiver å vurdere om det er gjennomførbart på arbeidsplassen. Ved forlengelse av sykmeldingen er det viktig å vurdere om sykmeldingsprosenten bør endres.
  • Sykepengeårets lengde er den samme uansett grad.

Formel for utregning av sykmeldingsprosent

Sykmeldende behandler må angi graden av arbeidsuførhet (sykmeldingsprosent). Sykmeldingsprosenten regner du ut fra størrelsen på pasientens stilling. Minste sykmeldingsprosent er 20 prosent. Med utgangspunkt i 8 timers arbeidsdag betyr en sykmelding på 50 prosent 4 timer for en arbeidstaker i full stilling, men 2 timer for en arbeidstaker i halv stilling.

Sykmeldingsprosent = (timer borte fra jobb x 100) : pasientens arbeidstimer på en dag

Eksempler:

  • Per har full stilling og greier å jobbe 3 timer hver dag, dvs han er borte 5 timer. Sykmeldingsprosent= (5 X 100) : 8 = 62,5 tilnærmes til 65 %.
  • Anna har deltidsstilling, jobber 5 timer daglig, og vil greie å jobbe 3 timer tror hun. Hun er borte 2 timer. Sykmeldingsprosent = (2 x 100) : 5 = 40 %

Sett mål for den graderte sykmeldingen

Ha et mål og en plan for den graderte sykmeldingen. Planen bør beskrive når pasienten forventes å være tilbake i arbeid og en plan for opptrapping, der hvor det er mulig.

Gradert sykmelding er et middel for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og nå målet om å komme tilbake til opprinnelig arbeid. Prøv å unngå at en gradert sykmelding trekker ut i tid.

Gradert sykmelding og egenmelding etter ferie

  • Pasienten kan ikke bruke egenmelding under gradert sykmelding.
  • Ferie og gradert sykmelding kan ikke kombineres.

Alternativer til gradert sykmelding

  • Friskmeld pasienten (eventuelt med tilrettelegging) – Vurder alltid å friskmelde pasienten, fremfor å forlenge en gradert sykmelding. Pasienten kan likevel få tilrettelegging etter avtale med sin arbeidsgiver.
  • Avventende sykmelding: Tilrettelegging er et alternativ til gradert sykmelding i arbeidsgiverperioden og som første tiltak ved en sykmelding. Du trenger ikke ta stilling til noen grad av arbeidsuførhet, men beskrive hva det må tas hensyn til (oppgaver, arbeidstid, andre forhold).
  • Sykmelding på behandlingsdager: Et alternativ til lavgraderte sykmeldinger som kan velges når pasienten skal gå i behandling og av hensyn til behandlingens virkning ikke bør arbeide resten av dagen.
  • Full sykmelding: Ikke et alternativ hvis pasienten har arbeidsevne. I noen tilfeller har imidlertid ikke arbeidsgivermuligheter for å tilrettelegge for gradert sykmelding på en arbeidsplass.
  • sectionId: 10182
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-12T15:30:12.89
  • updatedDate: 2016-10-21T09:40:09.26
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10179

Opptrapping av arbeid

Ved mange tilstander vil funksjonen forbedres underveis. Den graderte sykmeldingen skrives likevel som en fast grad over en tidsperiode. Hvordan kan du få en gradering til bedre å følge den naturlige utviklingen – å bli mer fleksibel?

Det er mulig å skrive to perioder på samme sykmelding: I stedet for å skrive 50 prosent sykmelding i 14 dager kan du skrive 50 prosent i en uke og deretter en lavere grad.

Pasienten kan jobbe mer enn graden tilsier: Pasienten kan øke sin arbeidsgrad raskere enn du har angitt på sykmeldingen. Pasienten må da avtale dette med sin leder og informere NAV. Han bør ikke gjøre det hvis du mener denne graden er viktig for å gi tilstrekkelig avlastning.

Se også: Melde pasienten arbeidsfør etter gradert sykmelding (friskmelding). Kontrolltime.

Når pasienten mener det er vanskelig å få til gradering

Skriv likevel gradering, men prøv å få tak i mer informasjon, for eksempel.

  • Undersøk nærmere hvorfor pasienten har motforestillinger.
  • Ring sammen med pasienten til lederen hans.
  • Bruk sykmeldingen til å spørre etter mer informasjon og få tilbakemelding på en oppfølgingsplan.
  • Be om dialogmøte og delta når du blir spurt.
  • Be om hjelp fra bedriftshelsetjenesten og NAV.

Unntaksvis må du akseptere pasientens motforestilling mot gradering og sykmelde fullt før du har fått informasjon fra arbeidsplassen. I så fall, skriv en kort full sykmelding og be pasienten undersøke nærmere med lederen sin og gi deg tilbakemelding til neste konsultasjon. Er det første kontakt, kan du bruke avventende sykmelding.

Pasienten greier ikke å følge graden

Fortell pasienten at han må ta kontakt hvis han ikke greier å følge den graden du har satt. Først bør han snakke med sin leder. Noen arbeidsgivere er romslige med hensyn til pasientens produktivitet, mens andre vil motsette seg å betale lønn for arbeid som ikke blir gjort.

Diskuter med pasienten:

  • Er det gjort nok justeringer på arbeidsplassen?
  • Er det skjedd endringer i den medisinske tilstanden?

Hvis pasientens tilstand er forverret og dette skyldes aktiviteten på jobb: Be pasienten snakke med sin leder om å justere tilretteleggingen. Du kan vurdere å endre graden og gi nye råd til arbeidsgiver.

Hvis forverringen ikke skyldes aktiviteten på jobb: Det kan likevel være mulig å tilpasse aktiviteten etter forverringen. Hvis ikke må du vurdere å endre sykmeldingen, enten ved å øke graden av arbeidsuførhet eller gi full sykmelding.

Aktuelle spørsmål til pasienten om erfaringene med tilretteleggingen

  • Hvordan har det gått med skaden/sykdommen i tilretteleggingsperioden?
  • Har den tilrettelagte aktiviteten hatt positiv/negativ effekt?
  • Var arbeidsoppgavene tilpasset din funksjon?
  • Gjorde du helt andre arbeidsoppgaver, opplæring eller hospitering?
  • Hva slags arbeidstid hadde du,var du på jobb hele dagen eller ikke?Ble det gjort forsøk på å justere oppgaver eller arbeidsbetingelser ellers?
  • Har det gått bra med eventuelle sikkerhethensyn?
  • Har det gått bra i forholdet til kolleger?
  • Hva med reise til og fra jobb?
  • Er det kommet til noen private faktorer som hindrer deg?
  • Er du klar til å gå tilbake i vanlig arbeid, eventuelt med noen tilpasninger?
  • Hvis du trenger videre tilrettelegging, hvilken grad, hvor lenge og hvordan trappe opp mot vanlig arbeid?
  • sectionId: 10250
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-19T13:26:12.827
  • updatedDate: 2016-10-21T09:44:20.057
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10179
  • sortOrder: 1

Har pasienten arbeidsevne god nok til å utføre sitt arbeid, er vilkårene for sykmelding ikke oppfylt og pasienten skal friskmeldes . Han kan eventuelt ha behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Ved gradert sykmelding, vurder alltid å lage en plan for når pasienten skal tilbake i vanlig lønnet arbeid. Kan du ikke avslutte sykmeldingen på samme sykmelding, så vurder alltid forløpet og målet. Dette bør du snakke med pasienten om og informere arbeidsgiver om. Skriv for eksempel: "Det er usikkert hvor lenge pasienten vil ha behov for gradert sykmelding, men vi arbeider ut fra at han skal være i vanlig arbeid fra midten av neste måned."

Friskmelde med tilrettelegging

Du kan friskmelde pasienten før han er helt frisk. Pasienten kan ha behov for tilrettelegging etter at sykmeldingen er avsluttet. Diskuter dette med pasienten og gi innspill til arbeidsgiver på sykmeldingen om tilretteleggingsbehov.

Du som behandler bør fortelle pasienten hvorfor det er viktig å avslutte gradert sykmelding så snart som mulig.

  • Forklar pasienten at sykepengeåret brukes opp like fort med en gradert som med en full sykmelding. Er han sykmeldt i ett arbeidsforhold, men har flere,, så bruker han opp sykepengeåret for andre arbeidsforhold Sluttdatoen for sykepengeåret kan være en annen enn 1 år etter at den aktuelle sykmeldingen startet. Om pasienten har hatt en eller flere sykmeldinger i den siste treårsperioden, vil disse legges sammen og påvirke beregningen av sykepengeåret. Pasienten kan kontakte NAV for å få vite når sykepengeåret slutter eller maksdato for sykepenger, som det også kalles
  • Pasienten bør vite at de fleste har full kompensasjon (tilsvarende lønn) i 52 uker, men så faller ytelsen til ca. to tredjedeler av inntekten hvis man går over på arbeidsavklaringspenger. Men ved gradert sykmelding under 50 prosent finnes det ingen ytelse etter 1 år.

Pasienten kan friskmelde seg selv

En del pasienter tror at de må følge progresjonen i sykmeldingen, selv om de blir raskere arbeidsføre.

Informer pasienten om at han kan "friskmelde" seg selv når som helst. Tidsangivelsen i en sykmelding er et anslag. Fortell at han kan starte i vanlig arbeid så snart han kan – uavhengig av tidsperioden som er angitt på sykmeldingen. Han trenger ikke kontakte deg for å bli erklært arbeidsfør, men han må alltid gi beskjed til NAV.

Noen arbeidsgivere ønsker en attest på at det er trygt at pasienten arbeider og ber derfor om en friskmelding. Dette kan være i arbeidsforhold hvor det finnes et sikkerhetsaspekt, som sjåfører, flygeledere og flygere. Det er viktig at pasienten gir beskjed til arbeidsgiver og NAV om oppstart på et tidligere tidspunkt enn det som står i sykmeldingen.

  • sectionId: 10640
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-06T10:36:04.547
  • updatedDate: 2016-10-21T09:20:59.89
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10179
  • sortOrder: 3
  • sectionId: 10179
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-12T15:28:07.783
  • updatedDate: 2016-10-21T09:15:53.937
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 3

Tilretteleggingen skjer på arbeidsplassen, så en gradering blir best ved samarbeid med arbeidsgiver. Skriv alltid en tekst med råd til arbeidsgiver i sykmeldingen.

Så langt det virker rimelig, ta hensyn til hva som er mulig på arbeidsplassen. Du kan spille på oppfølgingsplanen, dialogmøtene og samarbeidspartnere som bedriftshelsetjenesten og NAV.

Dersom arbeidsgiver er enig i at pasienten skal arbeide gradert, men uenig i den graden du har satt, anbefaler vi at du er lydhør for pasient og arbeidsgivers forslag til grad og tar hensyn til dem, med mindre de virker urimelige.

Når arbeidsplassen ikke kan legge til rette for en gradert sykmelding

Når det er bekreftet, eksempelvis gjennom oppfølgingsplan og dialogmøte, at arbeidsplassen ikke kan legge til rette for en gradert sykmelding, anbefaler vi at du skriver full sykmelding.

  • Skriv i sykmeldingens tekstfelt til arbeidsgiver og tekstfelt til NAV at aktivitet på arbeidsplassen medisinsk sett er mulig, men at arbeidsgiver ikke greier å tilrettelegge.
  • Gi arbeidsgiver og NAV en påminnelse om at det er slik ved eventuelle forlengelser. NAV kan gå inn i saken på individnivå og systemnivå.
  • Du dokumenterer at det helsemessig ikke er hindringer for gradert sykmelding.
  • Hvis arbeidsgiver dokumenterer overfor NAV at tilrettelegging ikke er mulig, kan NAV utbetale 100% sykepenger uten at sykmelder trenger å endre sykmeldingsgraden.
  • sectionId: 10181
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-12T15:29:43.053
  • updatedDate: 2016-10-21T09:22:41.88
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10179
  • sortOrder: 2

Arbeid oppfattes av de fleste som et grunnleggende gode og jobbnærvær er ofte en grunnleggende motivasjonsfaktor for den enkelte. Derfor bør du velge gradert sykmelding – hvis det er mulig – og legge vekt på at gradert sykmelding gir et jobbnærvær, med de fordeler det innebærer.

Legg vekt på at aktivitet kan være gunstig for sykdommens prognose og kan brukes som et terapeutisk virkemiddel. Om mulig, forklar på hvilken måte. Et eksempel er å snakke med pasient med angst om unngåelsesadferd.

Ved gradert sykmelding utfører pasienten en del av sitt arbeid og får lønn for det. Det utbetales sykepenger for den resterende delen. I sykmeldingen skal du angi i hvor stor prosent (sykmeldingsprosent) du mener pasienten må være borte fra arbeidet på grunn av sykdommen. Gradert sykmelding er hjemlet i Folketrygdloven §8–13 (nav.no).

Slik går du frem når du vurderer hvor mye pasienten kan arbeide:

  • Vurder funksjon ut fra hva du som fagperson mener burde være mulig og rimelig.. Hva kan pasienten gjøre eller ikke gjøre? Les mer om sykmeldingsvurderingen.
  • Hva er pasientens stillingsprosent og arbeidsoppgaver? Les om arbeidsevne – er den nedsatt?
  • Vurder pasientens funksjon opp mot det du vet om arbeidskrav og tilretteleggingsmuligheter.
    - Hvilke av pasientens egne oppgaver kan han greie? Og hvilke bør unngås?
    - Er det begrensninger i hvor lenge han kan greie dem? Og arbeidstempo, behov for pauser? Les mer om å vurdere lengde på sykmelding.
    - Kan pasienten greie andre aktuelle arbeidsoppgaver?
    - Det å være syk kan føre til at pasienten ser færre muligheter på arbeidsplassen enn det som er riktig. Still spørsmål for å få informasjon om arbeidsplassen og pasientens motivasjon. Søk også informasjon fra arbeidsgiver i form av oppfølgingsplan, dialogmøte eller annen kommunikasjon.
  • Velg gradering ut fra hva pasienten mener er mulig og rimelig. Velg kort sykmeldingslengde og beom tilbakemelding fra arbeidsgiver.
  • Velg sykmeldingsprosent, se formel nedenfor. Du kan foreslå atreduksjon i arbeidstid likt hver dag eller for eksempel annen hver dag. Hvis pasienten trenger lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene, kan pasienten være gradert sykmeldt. For eksempel kan pasienten være 50% sykmeldt selv om pasienten jobber hel arbeidsdag for å utføre sine arbeidsoppgaver. Pasienten kan derfor være på jobb flere timer enn sykmeldingsgraden sier.
  • Hvis pasienten har veldig lav arbeidsevne, kan det likevel være gunstig å være noe i arbeid, med en høy sykmeldingsgrad, for eksempel 80%. I slike tilfeller vil det ofte være naturlig å være på jobb mer enn 20%.
  • Dette er å anse som anbefalinger fra sykmelder, men det er opp til arbeidsgiver å vurdere om det er gjennomførbart på arbeidsplassen. Ved forlengelse av sykmeldingen er det viktig å vurdere om sykmeldingsprosenten bør endres.
  • Sykepengeårets lengde er den samme uansett grad.

Formel for utregning av sykmeldingsprosent

Sykmeldende behandler må angi graden av arbeidsuførhet (sykmeldingsprosent). Sykmeldingsprosenten regner du ut fra størrelsen på pasientens stilling. Minste sykmeldingsprosent er 20 prosent. Med utgangspunkt i 8 timers arbeidsdag betyr en sykmelding på 50 prosent 4 timer for en arbeidstaker i full stilling, men 2 timer for en arbeidstaker i halv stilling.

Sykmeldingsprosent = (timer borte fra jobb x 100) : pasientens arbeidstimer på en dag

Eksempler:

  • Per har full stilling og greier å jobbe 3 timer hver dag, dvs han er borte 5 timer. Sykmeldingsprosent= (5 X 100) : 8 = 62,5 tilnærmes til 65 %.
  • Anna har deltidsstilling, jobber 5 timer daglig, og vil greie å jobbe 3 timer tror hun. Hun er borte 2 timer. Sykmeldingsprosent = (2 x 100) : 5 = 40 %

Sett mål for den graderte sykmeldingen

Ha et mål og en plan for den graderte sykmeldingen. Planen bør beskrive når pasienten forventes å være tilbake i arbeid og en plan for opptrapping, der hvor det er mulig.

Gradert sykmelding er et middel for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og nå målet om å komme tilbake til opprinnelig arbeid. Prøv å unngå at en gradert sykmelding trekker ut i tid.

Gradert sykmelding og egenmelding etter ferie

  • Pasienten kan ikke bruke egenmelding under gradert sykmelding.
  • Ferie og gradert sykmelding kan ikke kombineres.

Alternativer til gradert sykmelding

  • Friskmeld pasienten (eventuelt med tilrettelegging) – Vurder alltid å friskmelde pasienten, fremfor å forlenge en gradert sykmelding. Pasienten kan likevel få tilrettelegging etter avtale med sin arbeidsgiver.
  • Avventende sykmelding: Tilrettelegging er et alternativ til gradert sykmelding i arbeidsgiverperioden og som første tiltak ved en sykmelding. Du trenger ikke ta stilling til noen grad av arbeidsuførhet, men beskrive hva det må tas hensyn til (oppgaver, arbeidstid, andre forhold).
  • Sykmelding på behandlingsdager: Et alternativ til lavgraderte sykmeldinger som kan velges når pasienten skal gå i behandling og av hensyn til behandlingens virkning ikke bør arbeide resten av dagen.
  • Full sykmelding: Ikke et alternativ hvis pasienten har arbeidsevne. I noen tilfeller har imidlertid ikke arbeidsgivermuligheter for å tilrettelegge for gradert sykmelding på en arbeidsplass.
  • sectionId: 10182
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-12T15:30:12.89
  • updatedDate: 2016-10-21T09:40:09.26
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10179

En plan for oppfølging av sykmeldte skal utarbeides av arbeidsgiver i samarbeid med den sykmeldte.

Planen må være laget senest innen fire ukers sykmelding, med mindre det er åpenbart unødvendig. Dette gjelder både ved full og gradert sykmelding. Arbeidsgiver skal sørge for at oppfølgingsplanen formidles til sykmelder så snart den er utarbeidet og senest etter fire uker.

Hvis du ikke har fått noen oppfølgingsplan etter 4 ukers sykmelding, kan du:

  • etterspørre den i sykmeldingen, i felt for innspill til arbeidsgiver
  • spørre pasienten om han har deltatt i arbeid med en oppfølgingsplan
  • eventuelt be pasienten etterlyse en oppfølgingsplan

Dine innspill på sykmeldingen og den informasjonen du gir din pasient kan ha betydning for utarbeidingen av oppfølgingsplanen. Det kan gjelde dine vurderinger av når pasienten kan forventes å kunne bli friskmeldt, muligheter for gradering og opptrapping av belastning, samt medisinske råd om avlastning eller belastning.

Dette betyr oppfølgingsplanen for sykmelder

Oppfølgingsplanen kan gi viktig informasjon til sykmelder. Den er med på å gi sykmelder mulighet til å kvalitetssikre sitt beslutningsgrunnlag for videre sykmelding eller for friskmelding.

Oppfølgingsplanen kan også gi sykmelder anledning til å ta initiativ (med pasientens samtykke) overfor arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste, NAV eller andre aktører.

Oppfølgingsplanen skal være et arbeidsdokument for dialogmøter og bidra til at disse blir effektive.

Innhold i oppfølgingsplanen

  • Vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne
  • Tiltak for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med sykdom, ulykke, slitasje eller lignende
  • Aktuell tilrettelegging og tiltak i arbeidsgivers regi
  • Eventuelt behov for ekstern bistand fra myndighetene
  • Plan for videre oppfølging

Informasjon til arbeidsgiver om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere (nav.no)

Slik tar du vare på oppfølgingsplanen

Oppfølgingsplanen mottar du elektronisk i ditt EPJ-system, hvis du er fastlege og arbeidsgiver har sendt den inn via Altinn. Alternativt vil du få den som et brev i posten eller ved at pasienten har den med seg til en konsultasjon.

Forslag til arkivering hvis du mottar oppfølgingsplan på papir:

  • Scanne relevant tekst til EPJ – slik det gjøres med brev og epikriser mottatt på papir.
  • Billedscanne til EPJ – da mange oppfølgingsplaner er skrevet for hånd eller på skjema med rammer som vanskeliggjør tekstscanning kan dette være enkleste mulighet for å lagre i EPJ. Kontakt din leverandør om du ikke har billedscanning til EPJ.
  • Mellomlagring i mappe – oppfølgingsplanen er «ferskvare» og er kun interessant mens saken pågår. En nødløsning kan være å ta vare på oppfølgingsplaner i en mappe (på sikker måte) for å rydde ut og makulere etter hvert som de «går ut på dato».


  • sectionId: 10215
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T11:28:20.223
  • updatedDate: 2016-10-27T10:32:23.97
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162

Med mindre medisinske årsaker er til hinder for det, må den sykmeldte være i arbeidsrelatert aktivitet senest etter 8 ukers sykefravær for å få rett til sykepenger.

Med arbeidsrelatert aktivitet menes i denne sammenheng gradert sykmelding, arbeidsrettede tiltak eller reisetilskudd.

Aktivitetskravet gjelder alle sykmeldte. Folketrygdloven § 8-4 andre ledd: Aktivitetsplikt (lovdata.no).

Unntak fra aktivitetsplikten

Dersom pasienten ikke kan være i arbeidsrelatert aktivitet etter 8 ukers sykefravær og dette har medisinske årsaker, må dette dokumenteres i sykmeldingen ved 8 uker.

Aktivitetskravet kan også unntaksvis fravikes når det dokumenteres av arbeidsgiver at arbeidsrelatert aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass. Hvis det er forhold på arbeidsplassen som gjør at det ikke er mulig å legge til rette for aktivitet/arbeid, må arbeidsgiver dokumentere dette overfor NAV. Dette gjelder for eksempel i små virksomheter med sterkt begrensede tilretteleggingsmuligheter. Også i større bedrifter kan det tenkes tilfeller hvor forholdene gjør det umulig å tilrettelegge for aktivitet. For eksempel kan omplassering av den ansatte til annet arbeid medføre urimelig store ekstrautgifter for arbeidsgiver, i form av reise- og oppholdsutgifter.

NAV foretar en konkret vurdering på bakgrunn av den dokumentasjonen som foreligger fra sykmelder og arbeidsgiver. I noen tilfeller vil det være rimelig at arbeidsgiver tilrettelegger, på tross av at dette medfører ekstra kostnader. I andre tilfeller kan man ikke forvente at arbeidsgiver gjør dette.

Det forutsettes at unntaksbestemmelsen praktiseres strengt når sykmelder ikke dokumenterer at medisinske grunner er til hinder for aktivitet på arbeidsplassen.

Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet og det ikke foreligger unntaksgrunner som er dokumentert, vil utbetalingen av sykepenger utover 8 uker bli stanset. NAV må i slike tilfeller varsle den sykmeldte og eventuelt arbeidsgiver.

Slik kan sykmelder bidra

Et ofte stilt spørsmål er hvilken kunnskap sykmelder må ha om den enkeltes arbeidsforhold for å kunne si noe om funksjonsevne, aktivitetsmuligheter og tilretteleggingsbehov.

Sykmeldingen tar høyde for at behandler ikke alltid har eller skal ha inngående kunnskap om dette. Hvis sykmelder på sykmeldingen gir melding om at aktivitet medisinsk sett er mulig, vil dette fungere som utgangspunkt i den samtalen arbeidsgiver og arbeidstaker skal ha om tilretteleggingsbehov og tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen. Behandler har samtidig mulighet for å benytte sykmeldingen til å gi mer konkrete råd om tilrettelegging og medisinske hensyn i denne sammenheng. Sykmelder kan gjennom sykmeldingen be om tilbakemelding fra arbeidsgiver. Sykmelder skal også som hovedregel delta i dialogmøter når de blir innkalt, og kan også her bidra til tilrettelegging i arbeidssituasjonen.

Dette kan behandler gi råd om

Sykmeldende behandler vurderer arbeidsevne. Tilretteleggingsmuligheter er en viktig del av denne vurderingen.

Momenter i vurderingen:

  • Vil pasienten/arbeidstakeren ha nytte av tilrettelegging?
  • Er det mulighet for endring i arbeidstid (fleksibilitet/redusert/gradvis opptrapping), arbeidsoppgaver og ansvar eller omgivelser
  • Forholdet mellom sykdom og arbeid. Vet man noe om hva som har utløst sykdom (arbeid/utenforliggende faktorer?
  • Om behandling og arbeid lar seg kombinere?
  • Avlastning, hvilke belastninger bør unngås eller reduseres?

Gi pasient og arbeidsgiver faglige råd de kan bygge på ved tilretteleggingen. Bruk konsultasjonen, sykmeldingen og senere dialogmøtene.

  • sectionId: 10230
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T12:27:01.95
  • updatedDate: 2016-09-19T08:46:09.397
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162
  • sortOrder: 1

Sykepenger får man for ett år. Nye sykepengerettigheter tjenes opp ved å arbeide 6 måneder uten sykmeldinger. Pasienten kan imidlertid sykmeldes i arbeidsgiverperiodens 16 dager uten ny opptjening.

Pasienten må arbeide nye 16 dager uten sykmelding før han igjen har krav på sykepenger fra arbeidsgiver.

Følgende situasjoner kan oppstå etter sykepengeåret:

  • Pasienten er kommet i delvis arbeid og mottar arbeidsavklaringspenger
  • Tilbakefall av samme sykdom eller ny sykdom før et nytt sykepengeår er tjent opp
  • Pasienten er kommet i delvis arbeid og mottar gradert uførepensjon, men har ikke tjent opp nye sykepengerettigheter

Hvis arbeidsuførhet varer lengre enn sykepengeåret, men arbeidsevnen er større enn 50 %, vil ikke krav til arbeidsavklaringspenger (AAP) være innfridd.

Pasienten mottar arbeidsavklaringspenger, men har kommet i delvis arbeid

Om pasienten – som etter ett års sykmelding mottar AAP og vanlig lønn i en deltidsstilling, ikke greier å jobbe i den lønnede stillingen, kan han melde den økte arbeidsuførheten på meldekortet til NAV. Da vil økningen i arbeidsavklaringspengene delvis kompensere for inntektstapet. Han skal ikke legge frem sykepengeattest fra lege, men NAV kan be om legeerklæring for å få bekreftet det medisinske grunnlaget for økt fravær. Den skrives på hvitt papir eller ved etterspørsel.

Tilbakefall av samme sykdom eller ny sykdom før nytt sykepengeår er tjent opp

Pasienten får sykepenger av arbeidsgiver i 16 dager, men har ikke rett på sykepenger fra NAV.

Dersom nedsettelsen i arbeidsevnen er av en viss varighet («en viss varighet» er ikke nærmere definert i lovverket), kan personen etter hovedregelen søke om arbeidsavklaringspenger igjen.

Det finnes unntaksregler som åpner for at pasienter kan søke om AAP for en begrenset varighet, maksimum 6 måneder, selv om arbeidsevnen kun er midlertidig nedsatt. Pasienten søker/tar kontakt med NAV og legen skriver legeerklæring, ikke sykmelding. Det er viktig at legen uttaler seg om varighet, og behov for tiltak fra NAV. Bruker skal sende inn meldekort på vanlig måte. Sykmeldingsattester skrives ikke.

Pasienten er kommet i delvis arbeid og mottar gradert uføretrygd

Om pasienten ikke har rukket å tjene opp nye sykepengerettigheter, har han etter 16 dagers fravær ingen sykepengerettigheter fra NAV. Alternativene er de samme som over.

Eksempel: Pasienten har vært helt eller delvis sykmeldt i ett år og gått over på gradert uførepensjon i 50 %. Han arbeider 50 %. Pasienten får et alvorlig brudd og må være helt borte fra jobb. Han får sykmelding fra lege og arbeidsgiver betaler sykepenger i 16 dager. Etter 16 dager har pasienten ingen ytelse før han har tjent opp rettigheter til et nytt sykepengeår. Personen kan søke arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen eller unntaksregelen, avhengig av hvor lenge arbeidsevnen anses som nedsatt.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

  • Forbered pasienten på at sykepengeåret nærmer seg slutten.
  • Informer om arbeidsavklaringspenger. Se informasjon til sykmeldte om arbeidsavklaringspenger (nav.no). Fortell allerede mens pasienten går sykmeldt at AAP er en redusert ytelse sammenliknet med sykepenger. Gjør oppmerksom på at pasienten ikke kan kreve AAP dersom arbeidsevnen ikke er nedsatt med minst 50 %.
  • Gi innspill om at pasienten må sette frem krav om AAP hos NAV i god tid, minimum 8 uker før sykepengeåret er omme.
  • Følg pasienten opp gjennom kontrollavtaler så ofte som nødvendig.

I sykepengeåret er det kontakt mellom lege og pasient ved hver fornyelse av sykmelding. Når pasienten går over på AAP faller dette incitamentet for jevnlig kontakt bort. Det er viktig å avtale en kontrollfrekvens basert på de behov pasienten har, men også tenke på at pasienten er i et oppfølgingsopplegg hvor legen er en av aktørene. Mens pasienten mottar AAP er det viktig å holde seg oppdatert og informert om hva som skjer, men også støtte, utfordre og motivere pasienten. NAV trenger gode legeopplysninger som forutsetter oppfølging og kontakt.


  • sectionId: 10231
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T12:31:30.553
  • updatedDate: 2016-10-27T08:49:10.853
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162
  • sortOrder: 4

Funksjon er hva pasienten kan greie av aktivitet, for eksempel å gå, stå, løfte, tenke eller konsentrere seg. Slik vi omtaler funksjon er den ikke beskrevet opp mot konkrete arbeidsoppgaver. Vi kan forstå funksjon etter en GAP-modell – evne versus krav, hvor krav er generelle aktiviteter som å gå, løfte, stå, sitte, konsentrere seg, samhandle og løse kognitive oppgaver.

Arbeidsevne er funksjonen sett opp mot arbeidsoppgaver. Vi kan forstå arbeidsevne etter en GAP-modell – evne versus krav, hvor kravene er arbeidsplassens krav.

Funksjonen – er den nedsatt?

En funksjonsvurdering bør bygge på pasientens beskrivelse av sin funksjon og sykmelderens uavhengige bedømming av funksjonsevnen. Tradisjonelt har sykmelderes funksjonsvurderinger skjedd ved opptak av anamnesen. Det er utviklet forskjellige skjemaverktøy for vurdering av funksjon. Disse brukes i liten grad i sykmeldingsarbeid i allmennpraksis. Her er det vanligere å bedømme funksjon ut fra en samtale og undersøkelse hvor sykmelderen kan gjenkjenne et mønster.

Arbeidsevnen – er den nedsatt?

For å si noe om arbeidsevnen må du som behandler ha en viss innsikt i pasientens yrke og arbeidsoppgaver og krav til funksjon i dette arbeidet.

Kilden for denne informasjonen er vanligvis pasientens beskrivelser. Men i et sykmeldingsforløp vil oppfølgingsplanen, dialogmøter og samarbeid med bedriftshelsetjenesten supplere informasjonen.

Behandlers kartlegging av pasientens vanlige arbeidsoppgaver bør omfatte:

  • Hvor jobber pasienten og hva jobber hun eller han med. Har pasienten mer enn ett arbeidsforhold?
  • Hvilke konkrete arbeidsoppgaver har pasienten?
  • Hel stilling eller deltidsstilling – stillingsprosent?
  • Dagarbeid eller skift/turnus?
  • Hva slags ansvar har pasienten?
  • Hvordan kommer pasienten seg til og fra jobb? Er det lang reisevei?

For å kunne vurdere arbeidsplassens muligheter må du som behandler også vite noe om pasientens forhold til egen arbeidsplass og arbeidsplassens evne til å tilrettelegge.

  • IA-bedrift?
  • Arbeidsplassens størrelse?
  • Er man vant med å tilrettelegge ved sykdom på denne arbeidsplassen? Hva er holdningen til graderte sykmeldinger?
  • Er det spesielle forhold på arbeidsplassen som konflikt, omorganisering, nedbemanning eller varslet permisjon?

Pasientens oppfatning av egen arbeidsplass er avgjørende for hvordan han oppfatter mulighetene. Dette kan utforskes gjennom spørsmål som:

  • Hva liker du godt ved jobben din og hva misliker du?
  • Hvordan opplever du arbeidsmiljøet på din arbeidsplass?
  • Hva opplever du som positivt og hva er eventuelt negativt?
  • Hvordan vil du beskrive ditt forhold til leder? Hva er positivt og hva er eventuelt negativt?

Arbeidsevne – funksjonen sett opp mot arbeidsoppgaver og mulighet for tilrettelegging

  • Hva klarer pasienten/arbeidstakeren å gjøre av sine oppgaver, til tross for symptomer og nedsatt funksjon?
  • Hva kan eventuelt medføre risiko for pasienten eller arbeidskollegaer?
  • Hva klarer pasienten/arbeidstakeren ikke å gjøre?
  • I hvilken grad påvirker arbeidet symptomene? (Hva virker forsterkende/negativt, hva virker dempende/positivt?)
  • Hva kan gjøres for å bidra til mestring og hindre symptomforverring?

Vil pasienten/arbeidstakeren ha nytte av tilrettelegging?

  • Arbeidstid (fleksibilitet/redusert/gradvis opptrapping)
  • Endringer i arbeidsoppgaver og ansvar
  • Endringer i omgivelser

Andre forhold som påvirker:

  • Hva er forholdet mellom sykdom og arbeid? Vet man noe om hva som har utløst sykdom; er det arbeidet eller utenforliggende faktorer?
  • Lar behandling og arbeid seg kombinere?
  • sectionId: 10236
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:04:28.99
  • updatedDate: 2016-10-25T11:16:22.277
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161

Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende, gir ikke rett til sykepenger. I tillegg finnes grunner hvor det er unntak fra sykdomskravet som er listet opp i Folketrygdloven § 8-4 tredje ledd, se rundskriv til § 8-4 Arbeidsuførhet (nav.no).

De eneste sykdomsgrunner som ikke gir sykmeldingsrett er påregnelige konsekvenser av kosmetisk kirurgi (uten medisinsk indikasjon). Sykdomskomplikasjoner gir likevel sykmeldingsrett. Plastisk kirurgi foretatt på medisinsk indikasjon oppfyller sykdomsvilkåret.

Andre grunner til sykmelding:

  • innlagt i en godkjent helseinstitusjon
  • under behandling og legen erklærer at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider
  • deltar på et arbeidsrettet tiltak (i sykepengeåret)
  • på grunn av sykdom, skade eller lyte får tilskott til opplæringstiltak etter ftl. §10–7 tredje ledd
  • til nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, reisetid medregnet
  • myndighet har nedlagt forbud mot at han eller hun arbeider på grunn av smittefare
  • arbeidsufør som følge av svangerskapsavbrudd
  • arbeidsufør som følge av behandling for barnløshet
  • donor eller er under vurdering som donor
  • når vedkommende er arbeidsufør som følge av behandling i forbindelse med sterilisering

Om sykdom i folketrygden

Folketrygdloven inneholder ingen definisjon av begrepet sykdom, men vi finner en noe nærmere avgrensning i kap. 12 (uførekapitelet):

Folketrygdloven § 12-6 (Sykdom, skade, lyte – krav til årsakssammenheng): «Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.»

NAVs rundskriv til FTL § 8-4: «Hvorvidt det dreier seg om en sykdomstilstand vil være avhengig av hvordan den medisinske vitenskap til enhver tid utformer sykdomsbegrepet og den praksis som har utviklet seg på området.»

I mange situasjoner vil det være klart at det foreligger sykdom, mens det i andre situasjoner kan være mindre opplagt. Sykmelder må da benytte sitt medisinske skjønn opp mot loven. For å få hjelp til å vurdere nærmere om det foreligger sykdom i disse situasjonene, kan man også se på lovens omtale av hva som ikke gir rett til sykepenger.

Uklar diagnose

En av utfordringene ved vurdering av sykdomskravet er at man i en tidlig fase kan være usikker på om det er en sykdom. Sykmelder har ikke rukket å kartlegge tilstanden godt nok.

Mistanke om sykdom i en utredningsfase oppfyller sykdomskravet. Det finnes ikke noe krav om objektive funn. Tilstander preget av subjektive symptomer oppfyller sykdomskravet forutsatt at det er en sykdomssituasjon som er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. I slike situasjoner blir beskrivelsen av funksjonsnedsettelse i forhold til arbeid svært viktig.

Sosiale eller økonomiske problemer

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende gir ikke alene rett til sykepenger. Dette innebærer at sykdom i familien, sorgreaksjoner, konflikter på arbeidsplassen, økonomiske problemer, permittering, konkurs, konflikter i ekteskapet, skilsmisse, aldring og normal alderssvekkelse ikke gir rett til sykepenger. Men disse situasjonene kan føre til sykdom hos enkelte. I så fall vil sykdomsvilkåret være oppfylt.

Sagt på en annen måte: Negative livsbegivenheter kan forårsake reaksjoner som nedstemthet, forstyrret søvn, ubehag og nedsatt funksjon. Dette skal oppfattes som normale reaksjoner og sykdomsvilkåret er derfor ikke oppfylt. Da er det heller ikke riktig å sykmelde. Pasienten må finne andre alternativer.

Men negative livsbegivenheter kan også forårsake (akutt eller over tid) symptomer og ubehag som er så sterke at du oppfatter dem som sykdom. Da er sykdomsvilkåret oppfylt og sykmelding er ett alternativ.

Det er ikke årsaken som utelukker sykmelding (unntak kosmetisk kirurgi), men pasientens tilstand. Det avgjørende spørsmålet er om det foreligger sykdom.

Når går en tilstand over fra å være en normal reaksjon til å kunne oppfattes som en sykdom?

Det finnes ingen klar grense. Mellom en sikker normalreaksjon og en sikker depresjon er det et betydelig spillerom. I det enkelte tilfelle er det behandlerens skjønn som bestemmer. Som behandler med sykmeldingsrett forventes det av deg at du gjennom ditt faglige skjønn setter denne grensen mellom normale reaksjoner og sykdom. En lav terskel bidrar til å medikalisere normale reaksjoner. For høy terskel kan frata mennesker rettigheter.

Det er også viktig at du som behandler kommuniserer ditt skjønn til pasienten.

Hjelp til vurderingen

Du kan vurdere disse faktorene når du er i tvil:

Tidsaspektet. Hvor lenge er det siden livsbegivenheten inntraff? Har noe nettopp skjedd, eller er det dager/uker siden? Direkte etter en dramatisk livsbegivenhet vil det være helt normalt å få en sterk reaksjon. Vurder symptomene etter hvilken fase pasienten er i.

Symptomer. Hvor sterke symptomer dreier det seg om? Sover pasienten? Spiser pasienten? Har hun eller han konsentrasjonsevne? Gråtetokter? Uro eller angst? Kan du sette en medisinsk diagnose med god faglig samvittighet?

Traumets art. Hva dreier den ytre traumatiske begivenheten seg om, og hvor alvorlig er den? Har hendelsen store konsekvenser for pasientens liv, praktisk, økonomisk eller følelsesmessig? Disse faktorene kan bare antyde noe om sannsynligheten for at det er eller blir en tilstand som kan beskrives som en sykdom. Er det flere traumatiske hendelser samtidig?

Personlig sårbarhet. Det er stor individuell variasjon i hvordan negative livsbegivenheter oppleves og håndteres. Du som behandler må også bruke ditt kjennskap til pasienten og hans familie i din vurdering. Denne faktoren sier noe om sannsynligheten for sterk reaksjon, eventuelt sykdom.

Sosiale ressurser. Har pasienten et nettverk utenom arbeidsplassen? Et svakt nettverk øker sjansen for sterkere reaksjoner og sykdomsutvikling.

  • sectionId: 10238
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:06:39.797
  • updatedDate: 2016-10-25T11:19:08.487
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 2

Når det blir aktuelt med friskmelding, bør du stille spørsmålet: Kan perioden avsluttes med å friskmelde pasienten uten spesielle råd, eller bør du gi innspill om tilrettelegging etter at pasienten er friskmeldt?

Om dette er umulig, gi likevel pasient og arbeidsgiver et mål og en dato å strekke seg mot.

  • sectionId: 10240
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:14:58.49
  • updatedDate: 2016-10-25T13:02:24.73
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 6

Arbeidsgiver tar kontakt med behandler for å gi tilleggsopplysninger som han mener endrer vurderingsgrunnlaget for sykmeldingen. Det kan dreie seg om opplysninger om andre motiver enn sykdom eller opplysninger om at gradering er umulig. Det er fullt mulig for behandler å endre en sykmelding, men det bør gjøres etter kontakt med pasienten.

Dersom arbeidsgiver mener at det ikke foreligger grunnlag for sykmelding kan han nekte å betale ut sykepenger til arbeidstakeren.

Arbeidstakeren kan klage dette inn for lokalt NAV som vil behandle saken, vurdere om vilkårene for sykmelding er oppfylt. Hvis det foreligger uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidsgiver og NAV kan saken bringes inn for Ankenemda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Ankenemnda for sykepenger avgjør tvister mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og mellom arbeidsgiver og NAV lokalt når det gjelder rettigheter og plikter etter folketrygdloven i arbeidsgiverperioden. Nemndas vedtak kan ikke ankes inn for Trygderetten eller et annet forvaltningsorgan, men kan overprøves i Tingretten.

  • sectionId: 10241
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:17:37.107
  • updatedDate: 2016-10-27T08:19:08.1
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 4

Det kan enkelte ganger være kontraindikasjoner for aktivitet på arbeidsplassen. Denne vurderingen er som oftest en skjønnsmessig vurdering. Noen ganger er det selvfølgelig, eksempelvis når pasienten er:

  • til fare for kolleger eller arbeidsprosesser uansett tilrettelegging (er smittsom med en alvorlig smittsom sykdom)
  • ute av stand til å gjøre sikkerhetsvurderinger (alvorlig sinnslidelse, nevrologisk sykdom)
  • alvorlig syk og tilstanden kan forverres (alvorlig akutt sykdom, sterkt nedsatt allmenntilstand, har sterke smerter eller høy feber)

Husk at du kan dele opp perioden du vurderer. Du kan starte med en full sykmelding hvis pasienten har for store smerter til å gå på jobb, så kan du gå over til en gradert sykmelding. Dette kan du gjøre på samme sykmeldingsattest.

Det er viktig å selektere ut dem som skal ha en periode borte fra arbeid av medisinske grunner. Likevel er det et langt større problem at pasienter som kunne ha vært det, ikke er i aktivitet på arbeid.

Usikker på indikasjonen for aktivitet på arbeidsplassen?

Vurder at han har funksjon å arbeide, eksempelvis:

  • Psykiske forhold: Så store problemer og belastninger at det er umulig å konsentrere seg om arbeid.
  • Smerter: Så store smerter at det er umulig å fungere.
  • Nedsatt allmenntilstand: Så slapp at man ikke kan gjøre noe.
  • Lav fungering: Så lav funksjon at det ikke gir mening for pasient eller arbeidsgiver.

Vurder at han ikke blir verre av aktiviteten, eksempelvis:

  • Psykiske forhold: En jobbfaktor man ikke kan tilrettelegge forverrer psyken.
  • Smerter: Forverring av smerter ved å være på jobb, manglende mulighet for å trekke seg til side og søke ro.
  • Nedsatt allmenntilstand og lavt funksjonsnivå: Små krefter tappes ytterligere, å få tydeliggjort sin lave fungering tar motet vekk.
  • Arbeidsplass eller personlighetsmessige forhold: Vansker med å sette grenser for belastning og tilstedeværelse fører til overbelastning.

Vurder at han ikke ville blitt raskere frisk ved å være hjemme, eksempelvis:

  • Psykiske forhold: Få noe annet å tenke på, skifte omgivelser, gå tur i skog og mark.
  • Smerter: Bryter onde sirkler av smerte ved nødvendig tilpasning.
  • Nedsatt allmenntilstand og lavt funksjonsnivå: Bygger opp krefter og selvtillit gjennom nødvendig tilpasning.
  • Arbeidsplass eller personlighetsmessige forhold – Lettest å få avlastning ved å holde seg borte.

Konklusjon:

  • Kan du bekrefte alle tre premisser, bør pasienten få gradert eller avventende sykmelding, reisetilskudd eller sykmelding på behandlingsdager.
  • Kan du ikke bekrefte alle tre premisser bør pasienten ha en periode med full sykmelding.
  • sectionId: 10242
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-18T15:22:02.903
  • updatedDate: 2016-10-25T11:23:06.047
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 3

Dersom man er syk, men der selve arbeidsreisen er det egentlige hinder for å kunne utføre arbeidet, kan man fra 17. dag søke NAV om dekning av midlertidige ekstra reiseutgifter.

Reisetilskuddet skal dekke et midlertidig transportbehov. Så lenge transportbehovet er midlertidig, er det ingen begrensning i antall dager det kan ytes reisetilskudd. Det er transportbehovet som må være midlertidig, ikke sykdommen eller skaden.

Reisetilskuddet er begrenset oppad til det beløpet arbeidstakeren ville ha fått i sykepenger. Reisetilskudd kan gis i kombinasjon med gradert sykmelding og ved arbeidsavklaringspenger.

Det er opp til arbeidsgiver om denne vil dekke reiseutgiftene for de første 16 sykedagene, eller finne andre praktiske løsninger.

For å søke: Oppgi tidsperiode for reisetilskudd i sykmeldingen og begrunn at det ikke er mulig å reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet, og at det ellers vil føre til sykmelding.

Ved varig funksjonsnedsettelse og ved behov for tilpasset transport, kan man søke om arbeids- og utdanningsreiser (nav.no).

Behandlende lege må attestere at arbeidstaker ikke kan reise til arbeidet på vanlig måte på grunn av sykdom eller skade og at han alternativt vil bli sykmeldt. Det finnes egen blankett ordningen.

  • sectionId: 10292
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T09:15:00.237
  • updatedDate: 2016-10-28T09:57:42.133
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 3

Egenmelding er arbeidstakers melding til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade, uten å legge frem legeerklæring. Egenmelding kan kun benyttes for hele fraværsdager. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å yte sykepenger til en arbeidstaker som bare er borte deler av dagen. For å få rett til å bruke egenmelding må man ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Arbeidstakeren har en selvstendig egenmeldingsrett overfor hver arbeidsgiver.

Tre kalenderdager fire ganger i året (ikke IA-bedrifter)

For ansatte i ikke IA-bedrifter er regelen at egenmelding kan brukes i opptil tre sammenhengende kalenderdager. Tre dagers egenmelding kan således ikke tas ut torsdag, fredag og mandag i samme periode. Dette kan gjøres fire ganger i løpet av en 12 måneders periode (ikke kalenderår).

Selv om en pasient har misforstått dette, kan du ikke tilbakedatere sykmelding uten dokumentasjon for sykdommen på fraværstidspunktet.

IA-virksomheter har flere egenmeldingsdager

I IA-virksomheter kan egenmeldinger brukes i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode (ikke kalenderår). Det innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding i IA-virksomhet kan ikke benyttes i mer enn åtte dager per fraværstilfelle.

Gjentatt egenmelding

Når man har brukt tre (eller 8 ved IA-bedrift) egenmeldingsdager i løpet av en 16 dagers periode (arbeidsgiverperioden) og er syk utover egenmeldingsdagene, må man kontakte sykmelder. Egenmeldte fraværsdager forut for sykmelding, regnes som brukte egenmeldingsdager.

Egenmelding og sykmelding

Man har ikke rett til å benytte egenmelding ved fravær umiddelbart etter en sykmelding. Man kan etter reglene ikke benytte egenmelding kombinert med gradert sykmelding.

Hvis arbeidstaker er sykmeldt med enkeltstående behandlingsdager, kan han benytte egenmelding dersom han har vært på jobb mellom en behandlingsdag og en egenmeldingsdag.

Egenmelding eller sykmelding fra behandler?

Behandler du en pasient som har et kortvarig behov for full avlastning fra arbeid – uten behov for utredning/behandling - så bør du oppfordre til bruk av egenmelding. En egenmelding kan i større grad ansvarliggjøre den syke ansatte. Egenmelding kan i større grad enn sykmelding gi mulighet for dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det kan også redusere behovet for å oppsøke legekontoret unødig.

Om pasienten likevel ønsker å få en erklæring på arbeidsuførheten, så skriv en sykmelding.

Miste retten til egenmelding

Retten til å bruke egenmeldinger kan fratas arbeidstakeren dersom vedkommende i løpet av en 12 måneder periode har hatt minst 4 fravær uten legeerklæring (24 egenmeldingsdager i IA-bedrifter) eller dersom arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

  • sectionId: 10293
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T10:17:56.757
  • updatedDate: 2016-10-28T09:12:41.893
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 1

Det er mulig å bli sykmeldt inntil én hel behandlingsdag i uken dersom behandlingen krever det. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan godtas dersom selve behandlingen gjør at pasienten ikke kan arbeide på behandlingsdagen. Det er ikke tilstrekkelig til å få rett til sykepenger at vedkommende faktisk er borte fra arbeidet behandlingsdagen fordi det meste av dagen går med til reise og behandling.. Enkeltstående behandlingsdager godkjennes kun for hele dagen, det vil si 100 % sykmelding.

Dersom det er behov for flere behandlingsdager i uken benyttes gradert sykmelding.

Sykmelder må attestere at det er nødvendig av hensyn til behandlingens virkning at vedkommende ikke arbeider den dagen:

  • Tidsperioden for behandlingen (f.o.m.–t.o.m.) og antall behandlingsdager angis i eget felt i sykmeldingen.
  • Vet behandler hvilke datoer dette gjelder, kan man skrive dem som melding til NAV i sykmeldingen. Pasienten dokumenterer oppmøte overfor NAV med timekort eller kvitteringer fra behandler.

Fordelen med behandlingsdager er at pasienten bruker én og én dag av sykepengeåret, og kun behandlingsdagene teller. Om pasienten har én behandlingsdag i uken i 10 uker så er det kun brukt 2 uker av sykepengeåret. Hvis pasienten derimot hadde fått 20 prosent sykmelding, hadde han brukt 10 uker av sykepengeåret.

Egenmelding i en periode med sykmelding ved behandlingsdager kan brukes dersom krav til bruk av egenmelding ellers er innfridd og at arbeidstaker har vært på jobb mellom en behandlingsdag og en egenmeldingsdag.

  • sectionId: 10294
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T10:22:48.533
  • updatedDate: 2016-10-28T09:09:54.44
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 2

Tilrettelegging av arbeid er aktuelt i mange situasjoner:

  • for å forebygge sykmelding
  • som alternativ til sykmelding
  • for at pasienten kan klare å delta i arbeidsrelatert aktivitet ved sykmelding
  • for å komme tilbake i arbeid etter sykmelding

Se NAVs oversikt: Hvem gjør hva i sykefraværsarbeidet? Les også særlig om arbeidstakers plikter og rettigheter (nav.no) og arbeidsgivers rolle i tilrettelegging (nav.no)

Slik kan sykmelder bidra med tilrettelegging

Et ofte stilt spørsmål er hvilken kunnskap sykmelder må ha om den enkeltes arbeidsforhold for å kunne si noe om funksjonsevne, aktivitetsmuligheter og tilretteleggingsbehov.

Hvis sykmelder gir melding i sykmeldingen om at aktivitet medisinsk sett er mulig, kan dette gi innspill til arbeidsgiver og arbeidstakers samtale om tilretteleggingsbehov og tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen. Behandler har mulighet for å benytte sykmeldingen til å gi mer konkrete råd om tilrettelegging og medisinske hensyn i denne sammenheng. Sykmelder kan be om tilbakemelding fra arbeidsgiver. Sykmelder skal også delta i dialogmøter når de blir innkalt, og kan også her bidra til tilrettelegging i arbeidssituasjonen.

Dette kan behandler gi råd om

Sykmeldende behandler vurderer arbeidsevne. Tilretteleggingsmuligheter er en viktig del av denne vurderingen:

Vil pasienten/arbeidstakeren ha nytte av tilrettelegging?

  • Arbeidstid (fleksibilitet/redusert/gradvis opptrapping)
  • Endringer i arbeidsoppgaver og ansvar
  • Endringer i omgivelser

Andre forhold som påvirker:

  • Forholdet mellom sykdom og arbeid (vet man noe om hva som har utløst sykdom (arbeid/utenforliggende faktorer?)
  • Om behandling og arbeid lar seg kombinere?

Gi pasient og arbeidsgiver medisinskfaglige råd de kan bygge på ved tilretteleggingen. Bruk konsultasjonen, sykmeldingens tekstfelt og senere dialogmøtene. Viktige momenter du kan gi råd om:

  • Avlastning, hvilke belastninger bør unngås eller reduseres?
  • Hva er fortsatt mulig?
  • Tilstedetid på jobb
  • Arbeidstempo og pauser
  • Avgrensing og rammer
  • Endring og opptrapping av aktivitet
  • sectionId: 10295
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T11:22:11.47
  • updatedDate: 2016-10-28T10:11:13.33
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sectionId: 10296
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T11:32:21.493
  • updatedDate: 2016-01-27T11:32:21.493
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 4

Pleiepenger ved barns sykdom

a) Pleiepenger kan gis til foreldre eller andre nære pårørende når barn er innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk/dagkirurgisk på sykehus på grunn av mindre alvorlige sykdommer eller skader. Pleiepengene utbetales fra NAV fra og med 8. dag dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, er under 12 år og pleiebehovet varer mer enn 7 dager. I de første 7 dagene kan man benytte omsorgspenger. Pleiepenger i denne situasjonen gis bare til en forelder om gangen. NAV krever legeerklæring på eget skjema.

b) Hvis barnet er under 18 år og har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan foreldre ha rett til pleiepenger fra første dag fra NAV, selv om barnet ikke har vært innlagt i helseinstitusjon. Pleiepenger kan i denne situasjonen gis til begge foreldre samtidig. Pleiepenger ved sykt barn kan da gis så lenge barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie og vilkårene for øvrig er oppfylt, men ikke hvis tilstanden medfører et varig pleiebehov. Se punkt c. Dersom man har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan det gis pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen.

c) Ved sykdom hos barnet som medfører et varig pleiebehov er hovedregelen at det ikke skal utbetales pleiepenger. Men pleiepenger kan gis i en oppstartfase, og det kan igjen bli aktuelt hvis sykdommen forverrer seg eller er i en ustabil fase. Ved sykdom med varig pleiebehov er hjelpestønad (nav.no) rett ytelse, eventuelt omsorgslønn fra kommunen.

Pleiepenger for pleie av en nærstående person ved livets slutt

Som «nærstående» anses i all hovedsak personer med nære familierelasjoner til den syke, men det vil også kunne være personer som den syke har knyttet et nært personlig forhold til uten å være i slekt med. Typisk vil det kunne være venner, naboer eller andre personer i nærmiljøet. Det avgjørende er at den syke har en så nær relasjon til pleieyter at den syke er komfortabel/bekvem med pleien. Den sykes eget ønske om hvem som skal yte pleie vil være viktig moment i vurderingen av om vedkommende skal anses som «nærstående».

Den som står for pleien har rett til permisjon i inntil 60 dager. Perioden kan deles opp, og det er ingen arbeidsgiverperiode ved pleiepenger.

Søke om pleiepenger

Det må søkes skriftlig til NAV-kontoret i bostedskommunen til den som skal motta pleien.

Søknaden skal dokumenteres med legeerklæring fra helseinstitusjonen eller legen som har behandlet pasienten. Bruk skjema NAV 09-12.05: «Legeerklæring ved krav om pleiepenger ved pleie i hjemmet av nærstående i livets sluttfase». I samme skjema skal den som søker om pleiepenger gi opplysninger og underskrive. I tillegg skal pasienten gi sitt samtykke til pleien på legeerklæringen. Dersom pasienten er for syk til å klare å avgi samtykke skal dette fremgå av legeerklæringen.

Pleiepenger (nav.no)

Overføring av pleiepenger ved sykdom under fødselspermisjon med foreldrepenger

Hvis den av foreldrene som hadde planlagt å ta seg av barnet på foreldrepenger på grunn av sykdom blir helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet, kan man søke om overføring av foreldrepengene til den andre av foreldrene eller om utsettelse av perioden med foreldrepenger.
Legeattest som beskriver hvorfor vedkommende er avhengig av hjelp til å ta seg av barnet kreves.

Eksempelvis; for at far skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote, stilles krav til mors nedsatte funksjon. Dersom mor på grunn av sykdom er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet, kan faren motta foreldrepenger eller moren kan søke om utsettelse av perioden.

Velger foreldrene at far skal motta foreldrepenger, må han søke om dette på skjema «Søknad om foreldrepenger, engangsstønad eller fedrekvote ved fødsel eller adopsjon». I tillegg til dokumentasjon om inntekten og arbeidsforholdet må faren legge ved dokumentasjon som beskriver hvorfor moren er helt avhengig av hjelp for å ta seg barnet. NAV krever en funksjonsbeskrivelse fra hennes lege. Beskriv funksjonsnedsettelsen på et hvitt ark.

Dersom mor har rett på sykepenger, kreves også en ordinær sykmelding. Mor må selv avklare med NAV om hun har slike rettigheter.

Foreldrepenger (nav.no)

Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom

Foreldre som har omsorg for barn, har rett til omsorgspenger når det er nødvendig at de er hjemme fra arbeidet for å se etter og pleie sykt barn. Det samme gjelder dersom arbeidstaker må være hjemme fra arbeid når den som har det daglige tilsynet med barnet, for eksempel dagmamma, er syk.

Fraværet må dokumenteres ved egenmelding eller ved legeerklæring.

Som sykmelder bør du gjøre foreldre som har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn oppmerksom på at de kan ha rett til økt antall dager med omsorgspenger, for å ta seg av sitt syke barn. Som lege må du i så fall gi legeopplysninger på de skjemaene som gjelder. Skjema for søknad om økte rammer for omsorgspenger i spesielle tilfeller, NAV 09-06.05 (nav.no).

Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom (nav.no)

Opplæringspenger ved barns sykdom

Den som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, kan få opplæringspenger for å få opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller delta på foreldrekurs ved et offentlig godkjent spesialpedagogisk kompetansesenter.

Skjema for opplæringspenger: Legeerklæring ved krav om opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn, NAV 09-11.08 (nav.no).

  • sectionId: 10297
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T11:33:20.93
  • updatedDate: 2016-10-28T10:08:57.797
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 5

Omsorgslønn

Omsorgslønn er en økonomisk ytelse som kan gis til person som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Det ytes vanligvis i forbindelse med pleie og omsorg av gamle, syke pasienter, alvorlig funksjonshemmede voksne og mulitifunksjonshemmede barn. Det er omsorgsoppgavens tyngde som er avgjørende, ikke pasientens tilstand eller alder.

Omsorgslønn innvilges av kommunen etter søknad og vurdering av behov. Kommunen kan velge å gi andre tjenester i stedet. Kommunen fastsetter omfanget av omsorgsarbeidet etter individuell vurdering.

Lønnsnivået er som for omsorgsarbeidere, og uavhengig av lønnsmottakers utdannelse og øvrige lønnsnivå. For noen personer kan dette være en tilfredsstillende løsning som gjør det mulig å yte omsorg med redusert innsats i normalt arbeid, uten for stort økonomisk tap.

Avlastning

Personer med stort omsorgsarbeid kan ha krav på avlastning ved at noen andre overtar omsorgen for den pleietrengende i perioder.

Dette kan være spesielle avlastningsboliger for barn, særlige boliger for funksjonshemmede eller sykehjem.

Det å få avlastning skal gi omsorgsyter mulighet til å få fritid, hente seg inn, feriere eller annet. I spesielle situasjoner kan dette muligens være en ytelse som kan forhindre bruk av sykmelding til omsorgsgiver.

  • sectionId: 10301
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T12:16:11.877
  • updatedDate: 2016-10-28T09:58:54.6
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 9
  • sectionId: 10247
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-19T09:41:12.007
  • updatedDate: 2016-10-28T10:09:48.62
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 6

Råd om sykmeldingslengde

I den Diagnosespesifikke beslutningsstøtten finner du råd om sykmeldingslengde ved ulike diagnoser

  • Unngå om mulig full sykmelding i påvente av utredning og behandling. Pasienten kan være i full eller gradert sykmelding, eventuelt med tilrettelagt arbeid, mens han venter.
  • Vurder om den medisinske oppfølgingen setter krav til en bestemt konsultasjonsfrekvens.
  • Sykmeldingsperioden skal ta utgangspunkt i hvor lenge funksjonen og arbeidsevnen er nedsatt og ikke følge kalender eller skiftplan

Lag en plan for tilbakeføring til arbeid

  • Hva skal pasienten gjøre til neste time? Du kan utarbeide en plan sammen med pasienten for å fremme aktivitet. Pasienten kan få oppgaver mellom konsultasjonene hos deg.
  • Skal pasienten til medisinsk behandling eller utredning?
  • Er det andre som skal involveres – arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste eller NAV?

Dette taler for å skrive kortere sykmeldingsperioder

Lengden på hver sykmeldingsperiode skal følge av en plan som skal føre til et mål/delmål.

  • Korte perioder skaper mulighet for å justere sykmeldingstiltak etter endring i arbeidsevne (symptomtrykk, funksjon, arbeidskrav). Eksempelvis overgang fra full til gradert sykmelding eller endring av sykmeldingsgrad ved gradert sykmelding.
  • Har du gitt pasienten oppgaver, eksempelvis å undersøke muligheten for tilrettelegging på arbeidsplassen? Korte sykmeldingsperioder vil da gi raskere tilbakemelding for å kunne gi råd og justere sykmeldingen.
  • Korte perioder skaper mulighet for stimulering av motivasjon, egeninnsats og samarbeid.
  • I en tidlig fase av sykmeldingsforløpet hvor mye er uavklart (diagnose, behandling, prognose, tilretteleggingsmuligheter) anbefales korte sykmeldingsperioder.
  • Hvis pasienten er fullt sykmeldt, men snart kan komme i aktivitet: skriv kort sykmelding. Sykmeldingsperioder bør bare unntaksvis være lengre enn 14 dager (f.eks. pasienter som søkeri uføretrygd eller sykmelding hos alvorlig syke).

Dette taler for å skrive lengre sykmeldingsperioder

  • At sluttpunktet er gitt, eksempelvis sykmeldinger i påvente av forventet overgang til uføretrygd eller annen ytelse. Alvorlig sykdom hvor prognosen for tilbakeføring til arbeid er dårlig – eksempelvis avansert kreftsykdom eller progredierende nevrodegenerative sykdommer.
  • Du har en klar plan som skal gjennomføres, et eksempel er at pasienten skal trene hos fysioterapeut i 14 dager før han reiser til 4 ukers opphold på rehabiliteringsinstitusjon.Prøv å se helt frem til slutten av sykmeldingsforløpet – hvor langt frem i tid ser du friskmeldingen eller overgangen til en annen ytelse?

Behov for oppfølgingstime/kontrolltime?

Dette er avhengig av prognose og pasientens behov. Unngå kontrolltime hvis du ikke har andre grunner for å lage en avtale. Kontrolltime øker sjansen for forlenging av sykmeldingen. Denne risikoen kan være størst ved gradert sykmelding. Et viktig incentiv for å gå tilbake på jobb er ønsket om å gjenopprette kontakt med arbeidskolleger. Det er allerede oppfylt ved gradert sykmelding. Vær tydelig i din veiledning av pasienten – du forventer at han er tilbake i arbeid etter sykmeldingsperioden. Fyll ut sykmeldingen i samsvar med dette – friskmeld pasienten etter perioden (eventuelt med tilrettelegging).

Er prognosen usikker, og valget av gradert sykmelding eller fastsetting av grad er gjort under tvil, så er det fornuftig å følge opp med en kontrolltime. Jo mer usikkerhet, dess kortere sykmeldingsperiode. Gi pasienten eventuelt oppgaver og fortell hvor viktig det er at han kommer forberedt til kontrolltimen. At han for eksempel må ha evaluert tiltak og vurdert muligheter sammen med lederen sin hvis han har hatt gradert sykmelding.

  • sectionId: 10248
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-19T09:57:18.677
  • updatedDate: 2016-10-31T11:47:04.35
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 2

Kommentar ABA 27.1:

Foreløpig plassert under "Vurdere sykdomsvilkår og funksjons- og arbeidsevne":

  • Melde pasienten arbeidsfør


  • sectionId: 10249
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-19T09:59:10.923
  • updatedDate: 2016-08-17T13:48:11.137
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 8

Opptrapping av arbeid

Ved mange tilstander vil funksjonen forbedres underveis. Den graderte sykmeldingen skrives likevel som en fast grad over en tidsperiode. Hvordan kan du få en gradering til bedre å følge den naturlige utviklingen – å bli mer fleksibel?

Det er mulig å skrive to perioder på samme sykmelding: I stedet for å skrive 50 prosent sykmelding i 14 dager kan du skrive 50 prosent i en uke og deretter en lavere grad.

Pasienten kan jobbe mer enn graden tilsier: Pasienten kan øke sin arbeidsgrad raskere enn du har angitt på sykmeldingen. Pasienten må da avtale dette med sin leder og informere NAV. Han bør ikke gjøre det hvis du mener denne graden er viktig for å gi tilstrekkelig avlastning.

Se også: Melde pasienten arbeidsfør etter gradert sykmelding (friskmelding). Kontrolltime.

Når pasienten mener det er vanskelig å få til gradering

Skriv likevel gradering, men prøv å få tak i mer informasjon, for eksempel.

  • Undersøk nærmere hvorfor pasienten har motforestillinger.
  • Ring sammen med pasienten til lederen hans.
  • Bruk sykmeldingen til å spørre etter mer informasjon og få tilbakemelding på en oppfølgingsplan.
  • Be om dialogmøte og delta når du blir spurt.
  • Be om hjelp fra bedriftshelsetjenesten og NAV.

Unntaksvis må du akseptere pasientens motforestilling mot gradering og sykmelde fullt før du har fått informasjon fra arbeidsplassen. I så fall, skriv en kort full sykmelding og be pasienten undersøke nærmere med lederen sin og gi deg tilbakemelding til neste konsultasjon. Er det første kontakt, kan du bruke avventende sykmelding.

Pasienten greier ikke å følge graden

Fortell pasienten at han må ta kontakt hvis han ikke greier å følge den graden du har satt. Først bør han snakke med sin leder. Noen arbeidsgivere er romslige med hensyn til pasientens produktivitet, mens andre vil motsette seg å betale lønn for arbeid som ikke blir gjort.

Diskuter med pasienten:

  • Er det gjort nok justeringer på arbeidsplassen?
  • Er det skjedd endringer i den medisinske tilstanden?

Hvis pasientens tilstand er forverret og dette skyldes aktiviteten på jobb: Be pasienten snakke med sin leder om å justere tilretteleggingen. Du kan vurdere å endre graden og gi nye råd til arbeidsgiver.

Hvis forverringen ikke skyldes aktiviteten på jobb: Det kan likevel være mulig å tilpasse aktiviteten etter forverringen. Hvis ikke må du vurdere å endre sykmeldingen, enten ved å øke graden av arbeidsuførhet eller gi full sykmelding.

Aktuelle spørsmål til pasienten om erfaringene med tilretteleggingen

  • Hvordan har det gått med skaden/sykdommen i tilretteleggingsperioden?
  • Har den tilrettelagte aktiviteten hatt positiv/negativ effekt?
  • Var arbeidsoppgavene tilpasset din funksjon?
  • Gjorde du helt andre arbeidsoppgaver, opplæring eller hospitering?
  • Hva slags arbeidstid hadde du,var du på jobb hele dagen eller ikke?Ble det gjort forsøk på å justere oppgaver eller arbeidsbetingelser ellers?
  • Har det gått bra med eventuelle sikkerhethensyn?
  • Har det gått bra i forholdet til kolleger?
  • Hva med reise til og fra jobb?
  • Er det kommet til noen private faktorer som hindrer deg?
  • Er du klar til å gå tilbake i vanlig arbeid, eventuelt med noen tilpasninger?
  • Hvis du trenger videre tilrettelegging, hvilken grad, hvor lenge og hvordan trappe opp mot vanlig arbeid?
  • sectionId: 10250
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-19T13:26:12.827
  • updatedDate: 2016-10-21T09:44:20.057
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10179
  • sortOrder: 1

Å være fullt sykmeldt er en selvstendig risikofaktor for å falle ut av arbeid, med de negative konsekvenser det har for livskvalitet. Skal pasienten tilbake i arbeid, gi pasienten gode råd og veiledning om hvor viktig det er å være i aktivitet på arbeidsplassen.

Informasjon, råd og veiledning må rette seg mot et mål. Er målet fullt arbeid, gradert arbeid, et annet arbeid eller uføreytelse?

De fleste fulle sykmeldinger gjelder selvhelbredende sykdommer hvor sykmeldingslengden er kort – eksempelvis ved influensa. Da kan råd om pasientens mulighet for egenmelding være aktuelt.

De alvorligst syke er fullt sykmeldt. Det sier seg selv at noen fulle sykmeldinger må bli lange og at de ikke kan gjøres om til graderte. Disse pasientene har selvsagt minst like mye behov for informasjon, råd og veiledning i sin sykmeldingssituasjon.

Råd for hvordan leve med en full sykmelding

  • Vær aktiv – sosialt og fysisk: Aktivitet er bra enten det er på jobb eller privat. Aktivitet opprettholder funksjon og har treningseffekt. Støtt pasienten på at det alltid er riktig å gjøre aktiviteter som hjelper en til å mestre og å finne tilbake til arbeid. Når pasienten har kapasitet til å gjøre en del privat arbeid, bør dere vurdere om det kan være tid for en gradert sykmelding.
  • Følg medisinske råd: Hvis det er viktig at pasienten har aktivitetsbegrensninger i en bestemt periode, forklar grundig hvorfor.
  • Hold døgnrytmen: Sørg for god søvnhygiene.
  • Forsiktig med alkohol: Advar mot endring i alkoholvaner. Vær forsiktig med full sykmelding hos pasienter du vet har et alkoholproblem.
  • Hold kontakt med arbeidsplassen: Oppfordre pasienten til å besøk arbeidsplassen regelmessig for å holde kontakt med leder og kolleger. Stimuler pasienten til å medvirke i sin tilbakeføring i arbeid. Hva kan neste skritt være? Delta i oppfølging og utarbeiding av oppfølgingsplan.
  • Bruk konsultasjonene med din behandler: Skap forståelse for at konsultasjonene kan brukes aktivt for å drøfte forhold som er viktige for å komme tilbake på arbeid.
  • Ta kontakt med bedriftshelsetjenesten: Forklar at bedriftshelsetjenesten kan bidra i spørsmål om helse som har med arbeidsplassfaktorer å gjøre.
  • Del private belastninger: Åpne opp for å se på belastninger både på arbeid og privat.
  • Hvis sykmeldingen gjør det verre (eller pasienten ikke blir bedre): Veiled pasienten om å reagere hvis han blir verre eller fremgangen uteblir. Han bør vurdere om det er bedre å være helt eller delvis i aktivitet på jobb.
  • Som hovedregel bør pasienten arbeide mens han venter på utredning og behandling. Forklar pasienten hvorfor.

Pasienten må skifte arbeid

I noen tilfeller er det klart at pasienten bør og/eller må skifte arbeid for å kunne bedre sin arbeidsevne eller prognose. Det kan pasienten gjøre på flere vis, se kapittelet Skifte arbeid/yrke.

Pasienten må søke uføretrygd

Det vil i noen tilfeller være klart tidlig i sykmeldingsforløpet at pasienten ikke kommer tilbake i arbeid. Det kan for eksempel dreie seg om alvorlige sykdommer i en terminal fase eller kroniske sykdommer med funksjonssvikt i en alder nær pensjonering.

Det er viktig å huske på at denne pasientgruppen har et minst like stort oppfølgingsbehov som andre. Pasienten må i slike tilfeller støttes på at avslutning av arbeid er rett, at det ikke finnes andre løsninger og at ytelsen han får er en opptjent rettighet.

Du kan også hjelpe pasienten med råd og veiledning om hva som skjer etter sykepengeåret og hvordan pasienten skal gå frem. Les mer om AAP (nav.no).

  • sectionId: 10252
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-19T13:30:50.097
  • updatedDate: 2016-10-27T09:20:20.443
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8165
  • sortOrder: 1

Gradert sykmelding skal alltid vurderes og eventuelt velges når det er aktuelt å sykmelde. Full sykmelding gjør kontakten med arbeidsplassen vanskeligere og kan virke passiviserende. Full sykmelding velges bare hvis det ikke er mulig å være i gradert sykmelding eller annen arbeidsrelatert aktivitet på grunn av sykdommens karakter.

Full sykmelding kan også være et alternativ ved manglende tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen. Da er det arbeidsgiver som må begrunne manglende aktivitet overfor NAV.

Medisinsk vurdering for full sykmelding

En full sykmelding betyr at det ikke er arbeidsevne. Funksjonen kan likevel være ganske god. Den passer bare dårlig sammen med arbeidskravene, slik du har oppfattet dem.

Å være syk kan føre til at pasienten ser færre muligheter på arbeidsplassen enn det som er riktig. Still spørsmål for å få informasjon om arbeidsplassen og pasientens motivasjon. Det kan også hjelpe pasienten til å se muligheter. Søk også informasjon fra arbeidsgiver i form av oppfølgingsplan, dialogmøte eller annen kommunikasjon.

Hvis du ikke har sikker kunnskap om arbeidsplassens muligheter:

  • Velg gradering når du mener det bør være mulig og rimelig.
  • Velg full sykmelding ut fra hva pasienten mener er mulig og rimelig, men på vilkår som kort sykmeldingslengde og avklaring med arbeidsgiver om graderingsmuligheter.
  • I arbeidsgiverperioden kan du velge avventende sykmelding. Da unngår du å ta stilling til hva som er mulig på arbeidsplassen.

Les om hvordan du vurderer lengde på sykmeldingen.

Trappe opp arbeid og friskmelde

  • Ha mål og plan for den fulle sykmeldingen. Er målet aktivitet og arbeid, så sett en dato for når friskmelding kan oppnås og/eller gradert sykmelding kan starte.
  • Vurder alltid å erklære pasienten arbeidsfør, eventuelt med tilrettelegging, før du forlenger en full sykmelding. Kan du ikke det, vurder gradert sykmelding.
  • Fortell pasienten at han kan trappe opp arbeid raskere enn sykmeldingen sier, og at han når som helst kan friskmelde seg selv med beskjed til arbeidsgiver og NAV.
  • Planlegg tilbakegang til arbeid sammen med pasienten tidligst mulig og gjør det i samarbeid med arbeidsgiver. Gi et varsel i god tid på sykmeldingen. Så langt det virker rimelig, ta hensyn til hva som er mulig på arbeidsplassen.
  • Du kan friskmelde pasienten før han er helt frisk. Anbefal eventuelt tilrettelegging etter å ha startet i vanlig arbeid.

Når pasienten ikke kan komme tilbake til eget arbeid

  • Når pasienten ikke kan komme tilbake til eget arbeid, kom tidligst mulig i gang med utredningen av hva som skal skje. Samarbeid med arbeidsgiver og NAV om dette. Aktuelle tiltak kan være omplassering i bedriften, skifte arbeid, friskmelding til arbeidsformidling, bistand fra NAV til å skifte arbeid, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.
  • sectionId: 10256
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-19T14:18:13.233
  • updatedDate: 2016-10-27T09:13:13.55
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8165

Se diagnosespesifikke anbefalinger for sykmelding i kapittelet Svangerskap, fødsel og familieplanlegging

To faktorer har vist seg å være viktige for å redusere sykefraværet hos gravide:

  • At den gravide forstår at det er like trygt å være på jobb som hjemme ved de fleste svangerskapsplager og -symptomer.
  • At den gravide får tilrettelagte oppgaver når det er nødvendig.

Sykmeldingsvilkår under graviditet

Gravide har, med ett unntak for tvillingsvangerskap etter uke 22, samme vilkår for sykmelding som alle andre. Vanlige svangerskapsplager er ikke akseptert som sykmeldingsgrunn, men plagenes tyngde må skjønnsmessig vurderes og settes i sammenheng med arbeidet.

Les mer om sykdomsvilkåret for sykmelding.

NAVs rundskriv omtaler svangerskap og sykmelding. Her presiseres at vanlige svangerskapsplager ikke gir rett til sykmelding. Plager ut over det vanlige og komplikasjoner knyttet til svangerskap gir imidlertid rett. Medisinsk skjønn avgjør om sykdomskravet er oppfylt.

  • De siste tre ukene før beregnet termin må kvinnen ta ut fødselspenger, så sykmelding i denne perioden er ikke aktuelt.
  • Rundskrivene omtaler spesielt de siste 9 ukene av graviditeten før permisjonstidspunktet, eller 12 uker før beregnet termin, hvor kvinnen har anledning til å ta ut fødselspermisjon og bruke av foreldrepenger. Rundskrivet presiserer at vilkårene er de samme uansett om kvinnen er i [ABA: mangler ett ord? - også i eksisterende tekst] denne perioden eller ikke. Hun skal ikke presses til å ta ut foreldrepenger om hun fyller vilkår for sykepenger (får da kortere permisjon etter fødsel). Har hun ikke rett til sykepenger, kan hun velge å ta ut foreldrepenger/permisjon.

Tilrettelegging for gravide

Gravide har, som andre arbeidstakere, rett til å så langt det er mulig få tilrettelagt sitt arbeid når hun har behov for det. Den gravide kan selv etterspørre tilrettelegging, men du kan bistå og støtte i prosessen.

Før sykmelding kan en fylle ut skjema 474B og angi hvilke behov den gravide har.

Er sykmelding nødvendig, vil gradert sykmelding kunne gi mulighet for tilrettelegging av både arbeidstid og -oppgaver om du gir innspill om dette i tekstfeltet på sykmeldingsblanketten.

[ABA: Kutte tekst?!] Tilrettelegging for gravide skjer i en situasjon som i de fleste tilfeller blir oppfattet som en «lykkelig omstendighet», ikke en sykdom eller skade. Arbeidstakere som er gravide og får barn får flere avbrudd i sin yrkeskarriere enn andre arbeidstakere. Tilrettelegging er med på å utjevne denne forskjellen. Ved å være i arbeid, opprettholder den gravide kontakt med arbeidsplassen sin lengst mulig, noe som også kan gjøre det lettere å komme tilbake i jobb etter permisjon.

Selv om graviditet er en «normaltilstand», endres kvinnens funksjon i graviditeten. Det skal derfor tas hensyn til at en kvinne er gravid ved at arbeidet tilrettelegges. Arbeidsgivers kjennskap til graviditeten og ventet nedkomst er nødvendig for å tilrettelegge arbeidet optimalt. En del vil imidlertid ikke «avsløre» graviditeten i tidlig fase, og kan da heller ikke forvente optimal tilrettelegging. [ABA: Kutte tekst?!]

Svangerskapspenger – ved fosterskadelig arbeidsmiljø

Hovedregelen er at arbeidstaker og arbeidsgiver skal prøve å finne løsninger som gjør det mulig for den gravide å være i arbeid under graviditeten, uten at dette fører til risiko for kvinnen selv eller det ufødte barnet.

Dersom kvinnen har et arbeid som gjør at legen eller jordmoren mener at det er risiko for skade på fosteret og det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging på betryggende måte, kan kvinnen ha rett til svangerskapspenger, jf. forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø. I slike situasjoner er kvinnen i utgangspunktet ikke syk og har ikke rett til sykepenger.

Dette kan for eksempel gjelde arbeid med visse kjemiske stoffer, ioniserende stråling, støy, særlig fysisk tungt arbeid eller arbeid som medfører stor stressbelastning. Se faktorer som er anerkjent som fosterskadelige hos NEL.

Utbetaling av svangerskapspenger

Svangerskapspenger ved et slikt midlertidig opphold i arbeidet på grunn av graviditet, utgjør det samme som sykepenger og betales av NAV. Kvinnen må ha vært i arbeid i minst fire uker forut for dette avbruddet i arbeidet for å ha rett til svangerskapspenger. Ordningen gjelder tilsvarende for selvstendig næringsdrivende. Det kan gis graderte svangerskapspenger, for eksempel når deler av arbeidet kan være fosterskadelig, eller når tilretteleggingsmulighetene er begrenset.

For at kvinnen skal ha rett til svangerskapspenger, må inntekten på årsbasis utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). Svangerskapspenger gis fra det tidspunktet arbeidet må avbrytes, og fram til tre uker før forventet fødsel.

Skjema for tilrettelegging eller omplassering på grunn av graviditet (arbeidstilsynet.no)

  • Attestasjon på at arbeidet må avbrytes skriver du på skjema 474b eller i fritekst. Etterpå utbetales foreldrepenger, hvis man har opptjent rett til det.
  • Lege/jordmor fyller ut sin del av skjemaet. Skjemaet tas med til arbeidsgiver.
  • Arbeidsgiver vil kunne søke faglig støtte hos sin bedriftshelsetjeneste eller hos Arbeidstilsynet som også har egne sider om graviditet. I tillegg kan Statens arbeidsmiljøinstitutts rådgivingstjeneste hjelpe med en risikovurdering av arbeidsmiljøet. Dersom arbeidsgiveren ikke kan bidra til omplassering, skal han dokumentere dette i sin del av skjemaet før det sendes til det lokale NAV-kontor.
  • Dersom risikovurderingen tar tid, trenger du ikke å sykmelde. Arbeidsgiver er ansvarlig for å omplassere/tilrettelegge i ventetiden. Om omplassering/tilrettelegging ikke lar seg gjøre, er det mulig å få innvilget svangerskapspenger for denne perioden – enten utfallet er at arbeidet er fosterskadelig eller ikke.

Pasientinformasjon: Sykdomskravet ved sykmeldingen

Arbeidsgivers fritak fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden

Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Sykepengeattesten gir deg mulighet til å anføre at det dreier seg om svangerskapsrelatert sykdom. Om du bruker en W-kode i ICPC eller O-kode i ICD-10, har du også dokumentert at det er svangerskapsrelatert sykdom.

Du har ellers ingen rolle i arbeidsgivers søknad om fritak for sykepenger. Det kreves ikke legeerklæring ut over det som er nevnt ovenfor.

  • sectionId: 10260
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-20T10:16:18.133
  • updatedDate: 2016-08-12T13:33:10.083
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 5

Det obligatoriske samarbeidet ved full sykmelding består i at sykmelder fyller ut sykmeldinger, gir utdypende opplysninger til NAV ved 8, 17 og 39 ukers sykefravær og deltar i dialogmøter i regi av henholdsvis arbeidsgiver og NAV etter innkalling. Arbeidsgiveren skal formidle oppfølgingsplan til sykmelder ved 4 uker. Se kapittel: Sykmelders rolle i sykmeldingsperioden: Oppfølgingsplan, aktivitetskravet og dialogmøter.

Innspill til arbeidsgiver gjennom sykmeldingen

I de fleste tilfeller er arbeidsgiver godt hjulpet med å få oppgitt perioden med full sykmelding og friskmelding. Han kan da planlegge arbeidet og innrette sin oppfølging ut fra at pasienten er tilbake på arbeid etter perioden.

I noen tilfeller vil det være usikkert om det kan bli en gradert sykmelding i neste periode. Du kan gjøre arbeidsgiver oppmerksom på at det kan skje, slik at han er forberedt. Du kan også spørre om muligheter for gradering i tekstfeltet til arbeidsgiveren og be om tilbakemelding til neste konsultasjon.

Tilbakemelding fra arbeidsgiver

Du kan be om arbeidsgivers vurdering av muligheter for tilrettelegging. Be pasienten sørge for å ta med tilbakemelding til en oppfølging.

  • sectionId: 10290
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T08:11:24.443
  • updatedDate: 2016-10-27T09:23:15.007
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8165
  • sortOrder: 2

Dersom man er syk, men der selve arbeidsreisen er det egentlige hinder for å kunne utføre arbeidet, kan man fra 17. dag søke NAV om dekning av midlertidige ekstra reiseutgifter.

Reisetilskuddet skal dekke et midlertidig transportbehov. Så lenge transportbehovet er midlertidig, er det ingen begrensning i antall dager det kan ytes reisetilskudd. Det er transportbehovet som må være midlertidig, ikke sykdommen eller skaden.

Reisetilskuddet er begrenset oppad til det beløpet arbeidstakeren ville ha fått i sykepenger. Reisetilskudd kan gis i kombinasjon med gradert sykmelding og ved arbeidsavklaringspenger.

Det er opp til arbeidsgiver om denne vil dekke reiseutgiftene for de første 16 sykedagene, eller finne andre praktiske løsninger.

For å søke: Oppgi tidsperiode for reisetilskudd i sykmeldingen og begrunn at det ikke er mulig å reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet, og at det ellers vil føre til sykmelding.

Ved varig funksjonsnedsettelse og ved behov for tilpasset transport, kan man søke om arbeids- og utdanningsreiser (nav.no).

Behandlende lege må attestere at arbeidstaker ikke kan reise til arbeidet på vanlig måte på grunn av sykdom eller skade og at han alternativt vil bli sykmeldt. Det finnes egen blankett ordningen.

  • sectionId: 10292
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T09:15:00.237
  • updatedDate: 2016-10-28T09:57:42.133
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 3

Egenmelding er arbeidstakers melding til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade, uten å legge frem legeerklæring. Egenmelding kan kun benyttes for hele fraværsdager. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å yte sykepenger til en arbeidstaker som bare er borte deler av dagen. For å få rett til å bruke egenmelding må man ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Arbeidstakeren har en selvstendig egenmeldingsrett overfor hver arbeidsgiver.

Tre kalenderdager fire ganger i året (ikke IA-bedrifter)

For ansatte i ikke IA-bedrifter er regelen at egenmelding kan brukes i opptil tre sammenhengende kalenderdager. Tre dagers egenmelding kan således ikke tas ut torsdag, fredag og mandag i samme periode. Dette kan gjøres fire ganger i løpet av en 12 måneders periode (ikke kalenderår).

Selv om en pasient har misforstått dette, kan du ikke tilbakedatere sykmelding uten dokumentasjon for sykdommen på fraværstidspunktet.

IA-virksomheter har flere egenmeldingsdager

I IA-virksomheter kan egenmeldinger brukes i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode (ikke kalenderår). Det innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding i IA-virksomhet kan ikke benyttes i mer enn åtte dager per fraværstilfelle.

Gjentatt egenmelding

Når man har brukt tre (eller 8 ved IA-bedrift) egenmeldingsdager i løpet av en 16 dagers periode (arbeidsgiverperioden) og er syk utover egenmeldingsdagene, må man kontakte sykmelder. Egenmeldte fraværsdager forut for sykmelding, regnes som brukte egenmeldingsdager.

Egenmelding og sykmelding

Man har ikke rett til å benytte egenmelding ved fravær umiddelbart etter en sykmelding. Man kan etter reglene ikke benytte egenmelding kombinert med gradert sykmelding.

Hvis arbeidstaker er sykmeldt med enkeltstående behandlingsdager, kan han benytte egenmelding dersom han har vært på jobb mellom en behandlingsdag og en egenmeldingsdag.

Egenmelding eller sykmelding fra behandler?

Behandler du en pasient som har et kortvarig behov for full avlastning fra arbeid – uten behov for utredning/behandling - så bør du oppfordre til bruk av egenmelding. En egenmelding kan i større grad ansvarliggjøre den syke ansatte. Egenmelding kan i større grad enn sykmelding gi mulighet for dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det kan også redusere behovet for å oppsøke legekontoret unødig.

Om pasienten likevel ønsker å få en erklæring på arbeidsuførheten, så skriv en sykmelding.

Miste retten til egenmelding

Retten til å bruke egenmeldinger kan fratas arbeidstakeren dersom vedkommende i løpet av en 12 måneder periode har hatt minst 4 fravær uten legeerklæring (24 egenmeldingsdager i IA-bedrifter) eller dersom arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

  • sectionId: 10293
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T10:17:56.757
  • updatedDate: 2016-10-28T09:12:41.893
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 1

Det er mulig å bli sykmeldt inntil én hel behandlingsdag i uken dersom behandlingen krever det. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan godtas dersom selve behandlingen gjør at pasienten ikke kan arbeide på behandlingsdagen. Det er ikke tilstrekkelig til å få rett til sykepenger at vedkommende faktisk er borte fra arbeidet behandlingsdagen fordi det meste av dagen går med til reise og behandling.. Enkeltstående behandlingsdager godkjennes kun for hele dagen, det vil si 100 % sykmelding.

Dersom det er behov for flere behandlingsdager i uken benyttes gradert sykmelding.

Sykmelder må attestere at det er nødvendig av hensyn til behandlingens virkning at vedkommende ikke arbeider den dagen:

  • Tidsperioden for behandlingen (f.o.m.–t.o.m.) og antall behandlingsdager angis i eget felt i sykmeldingen.
  • Vet behandler hvilke datoer dette gjelder, kan man skrive dem som melding til NAV i sykmeldingen. Pasienten dokumenterer oppmøte overfor NAV med timekort eller kvitteringer fra behandler.

Fordelen med behandlingsdager er at pasienten bruker én og én dag av sykepengeåret, og kun behandlingsdagene teller. Om pasienten har én behandlingsdag i uken i 10 uker så er det kun brukt 2 uker av sykepengeåret. Hvis pasienten derimot hadde fått 20 prosent sykmelding, hadde han brukt 10 uker av sykepengeåret.

Egenmelding i en periode med sykmelding ved behandlingsdager kan brukes dersom krav til bruk av egenmelding ellers er innfridd og at arbeidstaker har vært på jobb mellom en behandlingsdag og en egenmeldingsdag.

  • sectionId: 10294
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T10:22:48.533
  • updatedDate: 2016-10-28T09:09:54.44
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 2

Tilrettelegging av arbeid er aktuelt i mange situasjoner:

  • for å forebygge sykmelding
  • som alternativ til sykmelding
  • for at pasienten kan klare å delta i arbeidsrelatert aktivitet ved sykmelding
  • for å komme tilbake i arbeid etter sykmelding

Se NAVs oversikt: Hvem gjør hva i sykefraværsarbeidet? Les også særlig om arbeidstakers plikter og rettigheter (nav.no) og arbeidsgivers rolle i tilrettelegging (nav.no)

Slik kan sykmelder bidra med tilrettelegging

Et ofte stilt spørsmål er hvilken kunnskap sykmelder må ha om den enkeltes arbeidsforhold for å kunne si noe om funksjonsevne, aktivitetsmuligheter og tilretteleggingsbehov.

Hvis sykmelder gir melding i sykmeldingen om at aktivitet medisinsk sett er mulig, kan dette gi innspill til arbeidsgiver og arbeidstakers samtale om tilretteleggingsbehov og tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen. Behandler har mulighet for å benytte sykmeldingen til å gi mer konkrete råd om tilrettelegging og medisinske hensyn i denne sammenheng. Sykmelder kan be om tilbakemelding fra arbeidsgiver. Sykmelder skal også delta i dialogmøter når de blir innkalt, og kan også her bidra til tilrettelegging i arbeidssituasjonen.

Dette kan behandler gi råd om

Sykmeldende behandler vurderer arbeidsevne. Tilretteleggingsmuligheter er en viktig del av denne vurderingen:

Vil pasienten/arbeidstakeren ha nytte av tilrettelegging?

  • Arbeidstid (fleksibilitet/redusert/gradvis opptrapping)
  • Endringer i arbeidsoppgaver og ansvar
  • Endringer i omgivelser

Andre forhold som påvirker:

  • Forholdet mellom sykdom og arbeid (vet man noe om hva som har utløst sykdom (arbeid/utenforliggende faktorer?)
  • Om behandling og arbeid lar seg kombinere?

Gi pasient og arbeidsgiver medisinskfaglige råd de kan bygge på ved tilretteleggingen. Bruk konsultasjonen, sykmeldingens tekstfelt og senere dialogmøtene. Viktige momenter du kan gi råd om:

  • Avlastning, hvilke belastninger bør unngås eller reduseres?
  • Hva er fortsatt mulig?
  • Tilstedetid på jobb
  • Arbeidstempo og pauser
  • Avgrensing og rammer
  • Endring og opptrapping av aktivitet
  • sectionId: 10295
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T11:22:11.47
  • updatedDate: 2016-10-28T10:11:13.33
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sectionId: 10296
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T11:32:21.493
  • updatedDate: 2016-01-27T11:32:21.493
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 4

Pleiepenger ved barns sykdom

a) Pleiepenger kan gis til foreldre eller andre nære pårørende når barn er innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk/dagkirurgisk på sykehus på grunn av mindre alvorlige sykdommer eller skader. Pleiepengene utbetales fra NAV fra og med 8. dag dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, er under 12 år og pleiebehovet varer mer enn 7 dager. I de første 7 dagene kan man benytte omsorgspenger. Pleiepenger i denne situasjonen gis bare til en forelder om gangen. NAV krever legeerklæring på eget skjema.

b) Hvis barnet er under 18 år og har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan foreldre ha rett til pleiepenger fra første dag fra NAV, selv om barnet ikke har vært innlagt i helseinstitusjon. Pleiepenger kan i denne situasjonen gis til begge foreldre samtidig. Pleiepenger ved sykt barn kan da gis så lenge barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie og vilkårene for øvrig er oppfylt, men ikke hvis tilstanden medfører et varig pleiebehov. Se punkt c. Dersom man har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan det gis pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen.

c) Ved sykdom hos barnet som medfører et varig pleiebehov er hovedregelen at det ikke skal utbetales pleiepenger. Men pleiepenger kan gis i en oppstartfase, og det kan igjen bli aktuelt hvis sykdommen forverrer seg eller er i en ustabil fase. Ved sykdom med varig pleiebehov er hjelpestønad (nav.no) rett ytelse, eventuelt omsorgslønn fra kommunen.

Pleiepenger for pleie av en nærstående person ved livets slutt

Som «nærstående» anses i all hovedsak personer med nære familierelasjoner til den syke, men det vil også kunne være personer som den syke har knyttet et nært personlig forhold til uten å være i slekt med. Typisk vil det kunne være venner, naboer eller andre personer i nærmiljøet. Det avgjørende er at den syke har en så nær relasjon til pleieyter at den syke er komfortabel/bekvem med pleien. Den sykes eget ønske om hvem som skal yte pleie vil være viktig moment i vurderingen av om vedkommende skal anses som «nærstående».

Den som står for pleien har rett til permisjon i inntil 60 dager. Perioden kan deles opp, og det er ingen arbeidsgiverperiode ved pleiepenger.

Søke om pleiepenger

Det må søkes skriftlig til NAV-kontoret i bostedskommunen til den som skal motta pleien.

Søknaden skal dokumenteres med legeerklæring fra helseinstitusjonen eller legen som har behandlet pasienten. Bruk skjema NAV 09-12.05: «Legeerklæring ved krav om pleiepenger ved pleie i hjemmet av nærstående i livets sluttfase». I samme skjema skal den som søker om pleiepenger gi opplysninger og underskrive. I tillegg skal pasienten gi sitt samtykke til pleien på legeerklæringen. Dersom pasienten er for syk til å klare å avgi samtykke skal dette fremgå av legeerklæringen.

Pleiepenger (nav.no)

Overføring av pleiepenger ved sykdom under fødselspermisjon med foreldrepenger

Hvis den av foreldrene som hadde planlagt å ta seg av barnet på foreldrepenger på grunn av sykdom blir helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet, kan man søke om overføring av foreldrepengene til den andre av foreldrene eller om utsettelse av perioden med foreldrepenger.
Legeattest som beskriver hvorfor vedkommende er avhengig av hjelp til å ta seg av barnet kreves.

Eksempelvis; for at far skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote, stilles krav til mors nedsatte funksjon. Dersom mor på grunn av sykdom er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet, kan faren motta foreldrepenger eller moren kan søke om utsettelse av perioden.

Velger foreldrene at far skal motta foreldrepenger, må han søke om dette på skjema «Søknad om foreldrepenger, engangsstønad eller fedrekvote ved fødsel eller adopsjon». I tillegg til dokumentasjon om inntekten og arbeidsforholdet må faren legge ved dokumentasjon som beskriver hvorfor moren er helt avhengig av hjelp for å ta seg barnet. NAV krever en funksjonsbeskrivelse fra hennes lege. Beskriv funksjonsnedsettelsen på et hvitt ark.

Dersom mor har rett på sykepenger, kreves også en ordinær sykmelding. Mor må selv avklare med NAV om hun har slike rettigheter.

Foreldrepenger (nav.no)

Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom

Foreldre som har omsorg for barn, har rett til omsorgspenger når det er nødvendig at de er hjemme fra arbeidet for å se etter og pleie sykt barn. Det samme gjelder dersom arbeidstaker må være hjemme fra arbeid når den som har det daglige tilsynet med barnet, for eksempel dagmamma, er syk.

Fraværet må dokumenteres ved egenmelding eller ved legeerklæring.

Som sykmelder bør du gjøre foreldre som har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn oppmerksom på at de kan ha rett til økt antall dager med omsorgspenger, for å ta seg av sitt syke barn. Som lege må du i så fall gi legeopplysninger på de skjemaene som gjelder. Skjema for søknad om økte rammer for omsorgspenger i spesielle tilfeller, NAV 09-06.05 (nav.no).

Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom (nav.no)

Opplæringspenger ved barns sykdom

Den som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, kan få opplæringspenger for å få opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller delta på foreldrekurs ved et offentlig godkjent spesialpedagogisk kompetansesenter.

Skjema for opplæringspenger: Legeerklæring ved krav om opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn, NAV 09-11.08 (nav.no).

  • sectionId: 10297
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T11:33:20.93
  • updatedDate: 2016-10-28T10:08:57.797
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 5

Omsorgslønn

Omsorgslønn er en økonomisk ytelse som kan gis til person som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Det ytes vanligvis i forbindelse med pleie og omsorg av gamle, syke pasienter, alvorlig funksjonshemmede voksne og mulitifunksjonshemmede barn. Det er omsorgsoppgavens tyngde som er avgjørende, ikke pasientens tilstand eller alder.

Omsorgslønn innvilges av kommunen etter søknad og vurdering av behov. Kommunen kan velge å gi andre tjenester i stedet. Kommunen fastsetter omfanget av omsorgsarbeidet etter individuell vurdering.

Lønnsnivået er som for omsorgsarbeidere, og uavhengig av lønnsmottakers utdannelse og øvrige lønnsnivå. For noen personer kan dette være en tilfredsstillende løsning som gjør det mulig å yte omsorg med redusert innsats i normalt arbeid, uten for stort økonomisk tap.

Avlastning

Personer med stort omsorgsarbeid kan ha krav på avlastning ved at noen andre overtar omsorgen for den pleietrengende i perioder.

Dette kan være spesielle avlastningsboliger for barn, særlige boliger for funksjonshemmede eller sykehjem.

Det å få avlastning skal gi omsorgsyter mulighet til å få fritid, hente seg inn, feriere eller annet. I spesielle situasjoner kan dette muligens være en ytelse som kan forhindre bruk av sykmelding til omsorgsgiver.

  • sectionId: 10301
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-01-27T12:16:11.877
  • updatedDate: 2016-10-28T09:58:54.6
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10247
  • sortOrder: 9

Sykmelding gjelder som hovedregel fra den dag pasienten oppsøker behandler, og du kan som sykmelder ikke uten videre tilbakedatere en sykmelding.

Sykmelderen skal bygge utstedelse av sykmeldingsattesten på en personlig undersøkelse av pasienten og datere attesten med virkning fra første konsultasjonsdato. Forutgående egenmelding regnes som brukte egenmeldingsdager og kan ikke erstattes av sykmelding.

Fra hovedregelen om at en sykmelding ikke kan godtas for tidsrom før pasienten ble undersøkt av sykmelder, finnes det en unntaksbestemmelse som praktiseres strengt.

To vilkår må være oppfylt:

  • Pasienten har vært forhindret fra å få kontakt med sykmelder, eksempelvis:
    - et par dagers ventetid
    - legestreik
    - psykiatriske pasienter som på grunn av manglende sykdomsinnsikt har unnlatt å søke lege
  • Det må kunne godtgjøres at pasienten har vært arbeidsufør fra en tidligere dato.
  • sectionId: 10344
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-02-22T09:09:49.38
  • updatedDate: 2016-10-31T11:48:12.227
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 14

Å ha omsorg for syke pårørende gir ikke rett til sykmelding.

Det finnes alternative ordninger med og uten økonomisk kompensasjon:

  • Pleiepenger (til nære pårørende i livets sluttfase gis i inntil 60 dager, til sykt barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, og vilkårene forøvrig er oppfylt)
  • Ulønnet permisjon (opp til 10 dager i året) (for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer registrert partner, eller funksjonshemmet eller kronisk sykt barn fra og med barnet er 18 år)
  • Omsorgspenger fra NAV eller omsorgslønn fra kommunen
  • Opplæringspenger

Sykmelding av pårørende

Den i utgangspunktet friske pårørende kan oppleve situasjonen så tyngende at tilstanden vurderes som sykelig, med behov for en sykmelding i en periode. Behandler må da vurdere om sykdomsvilkåret er oppfylt.

Utfordringene for landets fastleger er når arbeidstakere har behov for å yte omsorg for alvorlig syk pårørende utover pleiepengenes tidsramme på 60 dager. Fortrinnsvis vil dette være aktuelt ved alvorlig syke barn over 18 år og ektefeller. Snakk da med den pårørende om det vanlige arbeidet hans eller hennes kan tilrettelegges, og om hjemmekontor er en mulighet.

  • sectionId: 10345
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-02-22T11:25:34.453
  • updatedDate: 2016-08-12T13:26:56.843
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170

Har pasienten arbeidsevne god nok til å utføre sitt arbeid, er vilkårene for sykmelding ikke oppfylt og pasienten skal friskmeldes . Han kan eventuelt ha behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Ved gradert sykmelding, vurder alltid å lage en plan for når pasienten skal tilbake i vanlig lønnet arbeid. Kan du ikke avslutte sykmeldingen på samme sykmelding, så vurder alltid forløpet og målet. Dette bør du snakke med pasienten om og informere arbeidsgiver om. Skriv for eksempel: "Det er usikkert hvor lenge pasienten vil ha behov for gradert sykmelding, men vi arbeider ut fra at han skal være i vanlig arbeid fra midten av neste måned."

Friskmelde med tilrettelegging

Du kan friskmelde pasienten før han er helt frisk. Pasienten kan ha behov for tilrettelegging etter at sykmeldingen er avsluttet. Diskuter dette med pasienten og gi innspill til arbeidsgiver på sykmeldingen om tilretteleggingsbehov.

Du som behandler bør fortelle pasienten hvorfor det er viktig å avslutte gradert sykmelding så snart som mulig.

  • Forklar pasienten at sykepengeåret brukes opp like fort med en gradert som med en full sykmelding. Er han sykmeldt i ett arbeidsforhold, men har flere,, så bruker han opp sykepengeåret for andre arbeidsforhold Sluttdatoen for sykepengeåret kan være en annen enn 1 år etter at den aktuelle sykmeldingen startet. Om pasienten har hatt en eller flere sykmeldinger i den siste treårsperioden, vil disse legges sammen og påvirke beregningen av sykepengeåret. Pasienten kan kontakte NAV for å få vite når sykepengeåret slutter eller maksdato for sykepenger, som det også kalles
  • Pasienten bør vite at de fleste har full kompensasjon (tilsvarende lønn) i 52 uker, men så faller ytelsen til ca. to tredjedeler av inntekten hvis man går over på arbeidsavklaringspenger. Men ved gradert sykmelding under 50 prosent finnes det ingen ytelse etter 1 år.

Pasienten kan friskmelde seg selv

En del pasienter tror at de må følge progresjonen i sykmeldingen, selv om de blir raskere arbeidsføre.

Informer pasienten om at han kan "friskmelde" seg selv når som helst. Tidsangivelsen i en sykmelding er et anslag. Fortell at han kan starte i vanlig arbeid så snart han kan – uavhengig av tidsperioden som er angitt på sykmeldingen. Han trenger ikke kontakte deg for å bli erklært arbeidsfør, men han må alltid gi beskjed til NAV.

Noen arbeidsgivere ønsker en attest på at det er trygt at pasienten arbeider og ber derfor om en friskmelding. Dette kan være i arbeidsforhold hvor det finnes et sikkerhetsaspekt, som sjåfører, flygeledere og flygere. Det er viktig at pasienten gir beskjed til arbeidsgiver og NAV om oppstart på et tidligere tidspunkt enn det som står i sykmeldingen.

  • sectionId: 10640
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-06T10:36:04.547
  • updatedDate: 2016-10-21T09:20:59.89
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10179
  • sortOrder: 3

Mobbing og trakassering (plaging, fornærmelser, negativ særbehandling) er et problem ved noen arbeidsplasser og for noen arbeidstakere. For at noe skal kunne kalles mobbing eller trakassering, må den negative særbehandlingen forekomme flere ganger over et tidsrom, og personen som er utsatt må ha hatt vanskeligheter med å forsvare seg.

Man regner det ikke som mobbing eller trakassering hvis to personer som er omtrent like sterke, er i konflikt med hverandre. Det samme gjelder dersom det bare er snakk om en enkeltstående episode. Konflikter er vanlige i arbeidslivet og er i utgangspunktet ikke et helseproblem.

Mobbing er klart forbudt etter Arbeidsmiljøloven §4–3. Se også arbeidstakers medvirkningsplikt §2-3. Andre ledd punkt d omhandler plikt til å varsle dersom man observerer trakassering av andre på arbeidsplassen.

Sykmelding ved mobbing og konflikter

Mobbing, varsling, seksuell trakassering og konflikter gir ikke rett til sykemelding (Z-diagnose – Z05). Men konsekvenser i form av redusert helse kan være grunnlag for sykmelding.

Kjente konsekvenser er søvnvansker, depresjon, angstlidelser og symptomer på posttraumatisk stressyndrom og psykosomatiske lidelser. Kortvarig sykmelding bør vurderes ved klar funksjonssvikt. Ved alvorligere helsesvikt kan lengre sykmelding være aktuelt, men vurder gradert sykmelding for å unngå utstøting og unnvikelse som mestringsstrategi.

Lege eller annen behandler må skille mellom terapeutisk allianse og sakkyndig rolle. Behandleren sitter bare med den ene siden av saken, derfor kan behandler ikke konkludere overfor arbeidsgiver at mobbing har foregått.

Mobbesaken er i prinsippet en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. En mulig tilnærming for allmennlegen overfor arbeidsgiver kan være at man – i samråd med pasienten – skriver på sykmeldingens merknadsfelt til arbeidsgiver: "Sykmeldingen har sammenheng med forhold på arbeidsplassen. Jeg vil foreslå at man innleder en dialog med arbeidstaker". I dialog med arbeidsgiver har arbeidstakeren rett til å ha med seg en kollega, en tillitsvalgt, verneombud, en ansatt i bedriftshelsetjenesten eller en annen person.

Pasienten bør finne seg en støttespiller. Dette kan være en ansatt med HMS-ansvar, en tillitsvalgt, en person fra bedriftshelsetjenesten eller en kollega.

Ved saker med mobbing og konflikt på arbeidsplassen bør partene søke å unngå eskalering. Likevel bør en ansatt som føler seg mobbet eller trakassert vurdere en skriftlig klage – noe som skal medføre at arbeidsgiver undersøker saken fra alle sider. Rettssaker fører erfaringsvis ofte ikke fram for pasienten.

Pasienten kan i noen spesielt fastlåste situasjoner vurdere skifte av arbeidssted eller arbeidsgiver. Behandler bør ha i minne at pasienter noen ganger rett og slett ikke har tenkt på dette som en mulighet.

  • sectionId: 10649
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-12T10:24:48.197
  • updatedDate: 2016-08-12T13:36:03.553
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 1

Ved enkelte sykdommer gjør smittefare det nødvendig at folk holder seg hjemme eller arbeider skjermet, selv om de ellers føler seg i form til å jobbe. Smittevern kan derfor i noen tilfeller være en selvstendig sykmeldingsgrunn der hvor pasienten ikke kan skjermes eller arbeide hjemmefra.

I perioder med høy frekvens av virusinfeksjoner som eksempelvis influensa er det viktig å huske pasientens egenmeldingsmulighet. Pasienter med egenmeldingsrett uten medisinsk behov for undersøkelse bør skjermes fra legekontoret. Egenmeldingsretten kan være 3 til 8 dager avhengig av om arbeidsplassen er IA-bedrift. I spesielle epidemier har myndighetene utvidet den generelle egenmeldingsretten i en tidsavgrenset periode.

Oversikt i smittevernboka: Lovverk og smittevern

Folketrygdloven § 8-4 tredje ledd f): «I de tilfellene der medlemmet må være borte fra arbeidet, ytes sykepenger også når vedkommende myndighet har nedlagt forbud mot at han eller hun arbeider på grunn av smittefare.»

Smittefaregrupper

Fire smittefaregrupper (Folkehelseinstituttet):

  1. Personer i næringsmiddelvirksomhet (inkl. serveringssteder, herunder matservering i barnehager) som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Smittevernboka kap. 20: Oppfølging og kontroll hos personer som håndterer næringsmidler.
  2. Helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser, f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.
  3. Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager). Smittevernboka kap. 11: Barnehager og smittevern.
  4. Personer som av ulike grunner vil ha problemer med å kunne ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene.

For andre yrkesgrupper må legen gjøre skjønnsmessig vurdering av risiko for og konsekvenser av smitte på arbeidsplassen.

Vurdering av smitterisiko og arbeid

  • Behandler som skal vurdere smitterisiko i sammenheng med arbeid, bør stille disse spørsmålene:
  • Tilhører personen en av de fire smittefaregruppene?
  • Hva er sykdommens alvorlighetsgrad?
  • Hvor lett kan spredning av smittestoffet finne sted?
  • Hvor stor er risikoen for at vedkommende kan smitte utsatte eller sårbare grupper?
  • Hvilke muligheter finnes for å hindre smitteoverføring på arbeidsplassen?
  • Kan arbeidstaker utføre arbeidet dersom han tar i bruk smitteforbyggende virkemidler, som for eksempel maske, hansker og tildekning av sårflate?
  • Kan arbeidstaker utføre andre, alternative arbeidsoppgaver der risikoen for smitteoverføring er mindre, for eksempel kontorarbeid?

I smittevernspørsmål er kommunens smittevernlege en naturlig og nødvendig samarbeidspartner som oftest sitter på nødvendig kunnskap.

Arbeidsrestriksjoner for helsearbeidere med MRSA

Dersom man har infeksjon med eller er bærere av MRSA, så skal man ikke ha pasientrettet arbeid på sykehus eller sykehjem. Man skal da bli sykemeldt eller bli omplassert til annet arbeid inntil infeksjon er behandlet og sanering av bærerskap er gjennomført. Forbudet mot pasientrettet arbeid står i § 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier. Forbudet mot pasientrettet arbeid gjelder ikke om man arbeider i en helsetjeneste utenfor sykehus eller sykehjem.

MRSA-veilederen (fhi.no):

  • Kapittel 6 omhandler ansatte i hjemmesykepleien. Anbefalingen her er sanering og at den ansatte tas ut av pasientrettet arbeid inntil saneringen er avsluttet.
  • Kapittel 7 omhandler blant annet fastlegekontorer, fysioterapeuter, jordmødre og tannleger. Sanering anbefales til helsepersonell, men det foreligger ikke samme anbefaling om uttak fra pasientrettet arbeid her som i kapittel 6.

Se også forskriften som regulerer MRSA-undersøkelse (lovdata.no)

  • sectionId: 10653
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-12T11:24:47.317
  • updatedDate: 2016-08-16T13:18:22.387
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 9
  • sectionId: 10677
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-19T08:19:05.703
  • updatedDate: 2016-08-12T13:33:09.96
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 6

Noen pasienter er mye sykmeldt. Da bør du som behandler prøve å finne årsaken til det hyppige fraværet.

Går det an å gjøre noe med fraværet eller bør det aksepteres som nødvendig?

Ser du nærmere på en pasient som er mye sykmeldt, finner du sannsynligvis enten at det er en god forklaring på pasientens hyppige sykmeldinger, eller at det ikke er noen god forklaring på dem.

God forklaring på hyppige sykmeldinger

Pasienten har gjerne et kjent kronisk helseproblem som gir funksjonssvikt eller behandlingsbehov, og det er dette som fører til hyppige sykmeldinger. I tilfeller som dette kan det omfattende fraværet være nødvendig – men det kan også være unødvendig.

1. Nødvendig fravær

Dersom pasientens hyppige sykmeldinger må aksepteres som nødvendig, er det ikke sannsynlig at ytterligere behandling eller tilrettelegging vil endre behovet for sykmeldinger. Skifte av jobb vil trolig heller ikke endre dette.

Eksempler:

  • Pasient med psoriasis og psoriasis arthritt som har periodiske forverringer, går i lysterapi, tar behandlingsreiser og har regelmessige opphold på rehabiliteringsinstitusjon.
  • Pasient med tilbakevendende depresjoner som er adekvat medisinert og oppfulgt, som kontrollerer depresjonsdybden ved å være borte fra arbeid opptil en uke av gangen for å kunne gå turer i skog og mark.

Sykmelders rolle:

  • Støtte pasienten gjennom veiledning av pasienten og samhandling med arbeidsgiver og NAV. Bidra til en forståelse for et nødvendig fraværsmønster. Noen arbeidsgivere vil tenke at en slik ansatt burde finne en annen jobb eller la seg omskolere.
  • Fraråde omskolering og jobbskifte i de sakene hvor du mener at det ikke vil hjelpe. Risikoen er stor for at pasienten ved å gå ut av sitt vante arbeid, vil miste trygghet og faste relasjoner. Et velment forsøk på å senke fraværet kan føre til uførepensjonering.
  • Legg vekt på at noen mennesker helt nødvendig har et høyere fravær. Det er kostnaden for å kunne stå i et arbeidsforhold.
  • Gjør oppmerksom på at arbeidsgiver kan få fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Du må være forberedt på å skrive legeopplysninger når forespørselen kommer. Les om fritak på nav.no.

2. Endring er trolig mulig

Dersom du som behandler mener at det omfattende fraværet trolig kan endres ved tiltak, har du flere muligheter.

Medisinsk behandling, lærings- og mestringstiltak eller endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsbetingelser kan bedre arbeidsevnen og føre til et lavere fravær. Endringen i arbeidsbetingelser kan bare dreie seg om små tilrettelegginger av arbeidet på pasientens arbeidsplass. Eller det kan være mer omfattende tiltak som omplassering bedriftsinternt, omskolering eller nytt arbeid.

Eksempler:

  • Produksjonsarbeideren i fiskeindustrien som stadig er sykmeldt for senebetennelser i armer og skuldre, får en kontorjobb i samme bedrift.
  • Pasienten med angstlidelse og hyppige sykmeldinger får kognitiv terapi og mestrer sin lidelse bedre.
  • Skipsbyggeren med kneproblem som sveiser knestående i trange tanker, omskoleres til teknisk tegner.

Sykmelders rolle:

  • Bidra til at pasienten får optimal medisinsk bistand, også nødvendige lærings- og mestringstiltak.
  • Utfordre pasienten. Det kan du gjøre gjennom veiledning og samarbeid med arbeidsgiver og NAV.
  • Bidra med å skape forståelse for at det er nødvendig med endringer i arbeidsbetingelser.
  • Bistå i en kartlegging av om det vil hjelpe å gjøre tiltak på egen arbeidsplass, tilrettelegge arbeidet bedre, løse problemer på arbeidsplassen, eller om pasienten bør skifte arbeid.
  • Spille inn bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten er en viktig samarbeidspartner i saker som dette.
  • Opplyse om muligheten for arbeidsgivers fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden og skrive legeopplysninger når forespørselen kommer.

Ingen god forklaring på hyppige sykmeldinger

I noen tilfeller er en pasient mye sykmeldt, uten at du kjenner til noe helseproblem som kan forklare fraværsmønsteret. Fraværsmønsteret kan likevel skyldes dårlig helse. Vurder å kartlegge helsetilstanden nærmere.

Det kan eksempelvis dreie seg om:

  • En skjult angstlidelse
  • Konflikter på arbeid eller andre psykososiale jobbproblemer
  • Manglende mestring av arbeidsoppgaver
  • Fysisk belastende arbeidsforhold
  • Rusmisbruk hos pasient eller i nær familie
  • Konflikter i familien
  • Psykisk sykdom i nær familie
  • Omsorgsoppgaver overfor nær familie

Vær støttende og empatisk, unngå å virke anklagende. Fortell pasienten at du har merket deg hans eller hennes hyppige fravær. Spør pasienten om utfordringer du ikke er kjent med og om du kan hjelpe. Spør eventuelt direkte om hvert enkelt av områdene som er listet opp over.

Hvis problemet er jobbrelatert:

  • Ansvarliggjør pasienten. Be pasienten ta opp problemene med lederen sin.
  • Om pasienten er sykmeldt, kan du bruke tekstfelt i sykmeldingsblanketten til arbeidsgiver og/eller NAV for å peke på problemene. Sørg for at du har pasientens samtykke.
  • Du kan be om dialogmøte 1 på et tidlig tidspunkt.
  • Du kan bidra til at bedriftshelsetjenesten kobles inn i saken.

Hvis problemet er privat:

  • Veilede og ansvarliggjør pasienten, bistå i å ta ansvar for å finne og gjennomføre løsninger der hvor det er mulig.
  • Gi råd om hvem andre som kan bistå med problemet (ruskonsulent, hjemmetjeneste, kommunal psykiatritjeneste, etc).
  • sectionId: 10681
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-19T11:03:49.767
  • updatedDate: 2016-08-12T13:26:56.777
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 2

Se også:

  • Psykiske plager
  • Muskel- og skjelettplager

Møte pasient med diffuse plager

En behandleren som møter en pasient med diffuse plager bør gi seg god tid og lytte godt for å finne ut hvorfor pasienten faktisk kommer.

Har pasienten oppsøkt behandleren for å:

  • Avkrefte at smertene signaliserer en farlig sykdom?
  • Bli kvitt smertene, få behandling, eventuelt råd om egenbehandling?
  • Fortelle behandler en historie om noe annet og verre (som skilsmisse, overgrep, konkurs)?
  • Å be om sykmelding?

En allianse med pasienten kan lette arbeidet, og forutsetter at pasienten opplever seg møtt med respekt og at rollene i konsultasjonen er avklarte:

  • Gjenta hva du har oppfattet at pasienten kommer for, sjekk om dere er enige.
  • Gjør det klart at du vil hjelpe pasienten ut fra beste kunnskap, og om nødvendig hvilken kunnskap du baserer deg på.
  • Gjennomfør en klinisk undersøkelse. Vær nøye med å gi tilbakemelding underveis, med spesiell vekt på normale funn og avdramatisering.
  • Gjør det klart at du tror på pasienten i beskrivelsen av symptomene, men still spørsmål ved forklaring og forslag til tiltak om det er grunn for det.
  • Bli eventuelt enige om hvor du og pasienten er uenige, og gjør det klart at det er du som lege/behandler som tar de faglige avgjørelsene med hensyn til resepter, henvisninger og sykmeldinger.

Gule flagg ved langvarige plager og unødvendig sykefravær

Gule flagg er en betegnelse som brukes på prognostiske kjennetegn for langvarige plager og unødvendig sykefravær (i motsetning til røde flagg som signaliserer alvorlig bakenforliggende sykdom).

  • Gule flagg brukes mest innen muskel-, skjelett- og ryggsmerter.
  • Flaggene er psykososiale forhold, slik som angst, unngåelsesatferd og forhøyet smerteopplevelse.
  • Engstelse og unngåelse av fysisk aktivitet er de viktigste.

Betydningen av Gule flagg er beskrevet i både norske og europeiske retningslinjer for behandling av ryggsmerter. Forskningen har til nå først og fremst fokusert på korsryggplager, men Gule flagg er også relevant for andre muskel- og skjelettlidelser.

Tiltak for å behandle og forebygge ved gule flagg

Gule flagg er psykososiale kjennetegn som kan prediktere langvarige plager, og som krever økt oppmerksomhet, særlig med tanke på retur til yrkesaktivitet.

Psykologiske og sosioøkonomiske faktorer er viktigere for å komme tilbake på jobb enn biomedisinske faktorer som bildediagnostiske funn, vekt, muskelstyrke og bevegelighet. Tidlig kartlegging av Gule flagg er derfor viktig for å iverksette riktige tiltak. Det kan bidra til redusert bruk av bildediagnostikk, kortere behandlingsforløp og riktigere sykmelding.

Smerteopplevelsen vil i betydelig grad påvirkes av ytre omstendigheter som tidligere erfaringer, kultur og frykt.

Uansett årsak til smertene, er det viktig at behandleren klarer å identifisere slike faktorer og eventuelle Gule flagg. På den måten kan behandling og andre tiltak rettes både mot utgangspunktet for plagene og mot slike faktorer som forsterker og vedlikeholder smertene. Frykt for alvorlig sykdom og bevegelser som fremkaller smerte, vil ha stor betydning.

Gule flagg kan både behandles og forebygges. Allerede ved første konsultasjon vil trygghetsskapende kommunikasjon være viktig. Mye avdramatisering ligger i en sikker diagnose og en lett forståelig forklaringsmodell. Gule flagg kan også oppstå som en konsekvens av langvarige behandlinger. Et overordnet mål må derfor være å finne fram til den mest effektive og kunnskapsbaserte oppfølgingen for den aktuelle problemstillingen. Slik kan man unngå langvarig sykefravær, tilbakefall og kronifisering.

Pasienter med sterke smerteopplevelser kan ha flere gule flagg. Nyere forskning viser at engstelse og unngåelse av fysisk aktivitet er de viktigste gule flaggene. Avdramatisering og aktivitetsveiledning bør prioriteres først.

Pasienten trenger å vite at det som regel er større sjanse for bedring med aktivitet og arbeid, enn hvile og sykefravær. Vær sikker på at pasienten forstår hva de kan gjøre selv for å bli bra. Behandleren kan gå gjennom eventuelle aktiviteter som pasienten er bekymret for, og gi pasienten den nødvendige tryggheten de trenger til å gjennomføre aktivitetene uten frykt for tilbakefall av smerte.

Pasienten bør få hjelp til å bevisstgjøre dagligdagse tanke- og atferdsmønstre, vurdere troverdighet og/eller hensiktsmessighet av disse tanke- og/eller atferdsmønstre og bruke dem systematisk i selvstendig problemløsing (mestringsstrategier).

I mange tilfeller vil enkle kognitive behandlingsmodeller være effektivt. Andre ganger kan det være nødvendig å henvise til tverrfaglige behandlingsopplegg (for eksempel kognitiv atferdsterapi, undervisning og trening).

Oversikt: Gule flagg

Uthevet tekst er de viktigste gule flaggene:

Pessimistiske holdninger (1, 2):

  • Liten tro på bedring og arbeidsførhet
  • Liten egeninnsats og store forventninger til passiv behandling
  • Forventning om at smerter er farlige
  • Katastrofetanker, håpløshet
  • Rapportering av unormal høy smerteintensitet (VAS >10)

Frykt- og unngåelsesatferd (1)

  • Frykt for at dagligdagse bevegelser eller aktiviteter kan utløse smerteresidiv
  • Redusert aktivitetsnivå

Smertebildet (3)

  • Generaliserte symptomer (hodepine, tretthet, svimmelhet)
  • Tidligere historie med omfattende og langvarige plager
  • Nerverotsaffeksjon

Emosjonelle/sosiale problemer (1, 2)

  • Angst og lettere depresjon
  • Sosial tilbaketrekning
  • Mer irritabel enn normalt
  • Følelse av stress
  • Manglende kontroll
  • Redusert søvnkvalitet

Arbeidsrelaterte problemer (1)

  • Tidligere sykmeldinger
  • Mistrivsel på jobb
  • Langvarig sykmelding
  • Tanker om at smertene skyldes arbeid
  • Lite støttende arbeidsmiljø
  • Lav utdannelse

Økonomiske problemstillinger (2)

  • Manglende økonomisk motivasjon til å returnere til arbeid
  • Tidligere trygdeytelser og skadeerstatning
  • Mulighet for trygdeytelser og skadeerstatning

Familie (2)

  • Overbeskyttende ektefelle/partner/familie
  • Andre tar over dagligdagse gjøremål

Diagnose og behandling (2)

  • Forskjellige diagnoser og forvirrende forklaringsmodeller
  • Dramatisering av plagene
  • Bruk av komplisert språk
  • Dårlig tidligere behandlingserfaring
  • Oppfordring til hvile
  • Fokus på sykefravær mer enn jobbnærvær

Det er normalt at smerter kan gi emosjonelle reaksjoner som engstelse og nedstemthet. Litteraturen advarer derfor mot at behandleren "psykologiserer" de gule flaggene, og at ikke biomekaniske problemstillinger blir tatt på alvor. Hovedspørsmålet behandleren kan stille seg selv i løpet av konsultasjoner er: Hva kan gjøres for at pasienten opplever mindre smerte og bedre funksjon?

Referanser: Gule flagg

  • Nasjonale Kliniske Retningslinjer. Korsryggsmerter – med og uten nerverotsaffeksjon. 2007. Formidlingsenheten for Muskel- og Skjelettlidelser og Sosial- og Helsedirektoratet. ISBN 978-82-303-0865-3. 31, 38-39.
  • New Zealand Acute Low Back Pain guide. Incorporating the Guide to Assessing Psychosocial Yellow Flags in Acute Low Back Pain. 2004. ISBN 0-478-25193-9 • ACC1038. 25-67.
  • Vond rygg – fortsatt en klinisk utfordring. Even Lærum, Jens Ivar Brox og Erik L. Werner. 2010. Tidsskr Nor Legeforen nr. 22, 2010; 130

Unngåelsesatferd

Pasienter med psykiske lidelser sliter ofte med dårlige problemløsningsstrategier. Slike strategier kan opprettholde problemene.

Unngåelse er en prosess hvor en person aktivt forsøker å unngå visse opplevelser (kroppsfornemmelser, følelser, tanker, minner). Dette kan skje gjennom et forsøk på å endre disse opplevelsenes innhold og/eller frekvens, eller ved å unngå situasjoner hvor de oppstår.

Unngåelse har vist seg å være assosiert med depresjon, angst og somatiseringstilstander, hvor en tendens til å unngå ubehag medvirker til opprettholdelsen av symptomer.

  • Et forsøk på å unngå å tenke på noe, fører ofte til at man i stedet fokuserer på det.
  • Unngåelsen fører til at pasienten skjermer seg fra arenaer hvor det er behov for endring.

For pasienter med depresjon vil lidelsen i mange tilfeller dreie seg om ubehagelige opplevelser i miljøet. Disse opplevelsene kan føre til unngåelse, tilbaketrekning og inaktivitet. Dette fører igjen til at man ikke får tilgang til opplevelser med potensiell bedrende effekt. Unngåelse blir slik forbundet med opprettholdelse av depresjon.

Behandler kan forvente at disse pasientene, til tross for at de ønsker å arbeide, samtidig har mye motstand knyttet til å gå tilbake til jobben.

Det er viktig at du som behandler forklarer for pasienten hva unngåelse er og tematiserer dette som en naturlig del av pasientens lidelse. Jobb sammen med pasienten for å finne måter å motvirke pasientens tendens til unngåelse. Det kan være nyttig åpent å tematisere motstand du opplever fra pasienten som unngåelsesatferd. Ved å eksternalisere dette som en del av lidelsen, vil du og pasient sammen kunne planlegge hvordan pasienten kan overvinne dette, framfor at dere havner i en situasjon hvor sykmelderen og pasienten føler de ikke kommer noen vei.

For pasienter med muskel- og skjelettplager er unngåelsesatferd et resultat av tidligere smerteopplevelser. Pasienten forbinder spesifikke aktiviteter eller bevegelser med smerte, og velger bevisst eller ubevisst å unngå aktivitetene, i den tro at det vil forhindre smerteresidiv. Dette fører til passivitet, redusert motorikk og belastningsskader. Unngåelsesatferd er den viktigste risikofaktoren for lengre sykefravær og kroniske muskelskjelettplager.

Multisymptom

De senere årene har både klinikere og forskere rettet økt oppmerksomhet mot multisymptompasienter. Betegnelser som subjektive helseplager (SHC), medisinsk uforklarte plager og symptomer, somatisering og bodily distress blir benyttet. 2/3 av langtidssykmeldte tilhører denne gruppen.

Pasientene beskriver smerter i nakke og rygg, armer, ledd, tensjonshodepine, nedstemthet og utmattelse, irritabel colon og andre fenomener. Disse har det til felles at de ikke lar seg objektivisere gjennom kliniske tester, blodprøver eller bildediagnostikk og at plagene varer over måneder og år.

Etiologi

I litteraturen beskrives pasientene som bærere av en spesiell sårbarhet, kanskje som følge av krenkelser tidligere i livet.

Sensitivisering innebærer at pasienten feiltolker det som i utgangspunktet er ufarlige og alminnelige plager, og mobiliserer en "verstefallstenkning" om årsaken til plagene. Dette fører til økt fokusering og en stressreaksjon, som igjen forsterker opplevelsen av plagene. En slik forståelse samsvarer godt med en nevrofysiologisk beskrivelse av hvordan afferente smertesignaler gjennom synaptiske forbindelser i dorsalhornet og i thalamus blir påvirket av en sentralnervøs tolkning av for eksempel smerte.

Plagene som multisymptompasienten presenterer vil i utgangspunktet være alminnelige plager som folk flest har fra tid til annen. Det spesielle for denne pasienten, er funksjonssvikten som oppleves som følge av disse plagene, både yrkesmessig, sosialt og privat. Det er vist at slik tilbaketrekning fra yrkesaktivitet og sosiale aktiviteter forsterker symptomopplevelsen.

Det er også vist at leger som sykmelder disse pasientene ikke gjør det fordi de mener pasienten er arbeidsufør, men for å vise empati og i mangel av andre tiltak å tilby pasienten. Legen føler seg maktesløs, men vil vise forståelse og bidrar på den måten til å forsterke symptomtrykket. Flere studier tyder på at det er en nær sammenheng med antall subjektive helseplager og sykefravær

Behandling

Pasienten vil ofte presentere seg med generell slitenhet, ryggsmerter eller leddfenomen, og behandleren må aktivt spørre for å få frem hele symptombildet. Hos pasienter med langvarige korsryggsmerter vil det for eksempel være naturlig å spørre pasienten om andre smertelokalisasjoner, utmattelse, mageplager etc.

Det er viktig at multisymptompasienten bevisstgjøres på at det er en sammenheng mellom pasientens mange plager. Fastlegen og andre behandlere kan gjøre vondt verre ved å fokusere på en ensidig behandling av plagene.

For multisymptompasienten er en normalisering av tilværelsen, inkludert yrkesdeltakelse, en viktig forutsetning for bedring.

Behandleren må hjelpe pasienten til en bedre tolkning av symptomene, gjøre pasienten trygg på at det ikke foreligger kreft eller annen alvorlig sykdom, og sammen med pasienten lage en plan for normalisering av tilværelsen. Noen pasienter vil trenge en kognitiv behandling i spesialisthelsetjenesten, men ofte kan en enkel bevisstgjøring og forklaring gitt av fastlege eller annen behandler i primærhelsetjenesten fungere bra.

Komorbiditet i form av depresjon er vanlig. I mange tilfeller vil det kunne ligge en depresjon "i bunnen av" plager som dette. Det er for eksempel vist at 1/3 av alle med langvarige ryggplager også har en depressiv lidelse. Det er viktig å identifisere og behandle en slik grunnlidelse.

Ofte vil det kunne være tilstrekkelig å få frem og møte pasientens frykt for at det skal foreligge en alvorlig sykdom. Unngåelsesatferd er også kjent for ryggpasienter, ved at pasienten bevisst eller ubevisst unngår aktiviteter som tidligere ga livet lyst og mening, av frykt for å ødelegge ryggen ytterligere. Det er vist at leger som selv er preget av unngåelsesatferd oftere sykmelder enn leger som føler seg trygge på at normal aktivitet er hensiktsmessig.

Ved å starte behandling for det pasienten presenterer som et dominerende symptom, for eksempel en vond rygg eller nakke, eller starte en omfattende utredning for en irritabel tarm, får pasienten et forsterket inntrykk av å feile noe alvorlig. Det bør eventuelt gjøres tydelig for pasienten at hensikten med behandlingen eller utredningen er å dempe smerteplagene eller utelukke annen sykdom. Det er viktig å unngå dobbelkommunisering av typen: "Dette er ikke farlig, men vi tar røntgen og blodprøver for å se."

Pasienter som opplever smerteplager eller utmattelse, vil føle seg avvist og misforstått hvis plagene blir oppfattet som innbilte eller som psykiske plager. Derfor er det avgjørende at det skapes tillit og felles forståelse mellom behandler og pasient. Det er kanskje ikke så viktig å gruble over hvorfor plagene har oppstått, men heller fokusere på at plagene er ufarlige og at en normalisering av aktiviteter og tilværelsen for øvrig er en viktig forutsetning for å bli bedre.

Mer om strategier og behandlinger

Sykmelding

Det er god dokumentasjon for at langvarig sykefravær for benigne, subjektive helseplager forsterker plagene og kan føre til varig utstøting fra arbeidslivet og sosial uførhet.

I noen tilfeller kan det være nødvendig med en gradert sykmelding for en begrenset periode, slik at behandleren kan komme i allianse med pasienten og faktisk lette på byrdene. I disse tilfellene er det viktig, sammen med pasienten, å diskutere formålet med sykmeldingen og varigheten av denne.

Det kan være av betydning for pasienten å diskutere helheten i livssituasjonen. Ofte er det forhold utenfor arbeidssituasjonen som oppleves mest belastende (økonomi, nære relasjoner, boligforhold) og timene på jobb er kanskje egentlig et "frikvarter" fra disse bekymringene. Behandleren kan gjerne påpeke godene ved arbeidslivet, som det sosiale fellesskapet, følelsen av tilknytning og betydning.

Mange multisymptompasienter som har vært sykmeldt en stund opplever ingen bedring i sine plager. Derfor kan det være viktig å påpeke overfor pasienten at plagene vil bli de samme uansett, og at fraværet fra jobb også kan føre til fravær av kolleger og et meningsfullt innhold i tilværelsen.

Referanser: Multisymptom

  • Hoedman R, Krol B, Blankenstein N et al. Severe MUPS in a sick-listed population: a cross sectional study on prevalence, recognition, psychiatric co-morbidity and impairment. BMC Public Health 2009; 9: 440
  • Creed F, Guthrie E, Fink et al. Is there a better term than "Medically unexplained symptoms"? J Psychosom Research 2010; 68: 5-8
  • Waddell G, Burton K. Is work good for your health and well-being? Review 2006: The Stationery Office Limited, St Crispins,Duke Street,Norwich NR3 1PD. ISBN 978 0 11 703694 9
  • Eriksen HR, Ihlebæk C, Ursin H. A scooring system for subjective health complaints (SHC). Scand J Pub Health 1999; 27 (1): 63-72
  • Kirkengen AL. Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget 2005. ISBN 9788215007137
  • Ursin H, Eriksen HR. The cognitive activation of stress. Psychoneuroendocrinology 2004; 29: 567-592
  • Nilsen KB, Flaten MA, Hagen K et al. Sentralnervesystemets mekanismer for smertehemming. Tidsskr Nor Legefor 2010; 130: 1921-24
  • Ihlebæk C, Eriksen HR, Ursin H. Prevalence of subjective health complaints (SHC) in Norway. Scand J Public Health 2002; 30: 20-29
  • Woivalin T, Krantz G, Mäntyranta T et al. Medically unexplained symptoms : perceptions of physicians in primary health care. Fam Practice 2004; 21: 199-203
  • Kroenke 2001
  • Reme; S. E.; Tangen, T.; Moe, T.; Eriksen, H. R., 2010, Prevalence of psychiatric disorders in chronic low back pain patients, in press
  • Lærum E, Brox JI, Storheim K et al. Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon – Nasjonale kliniske retningslinjer. Formi, Oslo 2007
  • Linton S, Vlaeyen J, Ostelo R. The back pain beliefs of health care providers: Are we fear avoidant? J Occup Rehab 2002; 12 (4): 223-32
  • Hatcher S, Arrol B. Assessment and management of medically unexplained symptoms. BMJ 2008; 336: 1124-8


  • sectionId: 10683
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-05-19T11:20:30.4
  • updatedDate: 2016-10-31T15:14:42.373
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 10

Trenger pasienten varige endringer i arbeidsoppgaver? Må dette løses ved å skifte arbeidsplass og/eller gjennom kvalifiserende tiltak? I et sykmeldingsforløp kan spørsmålet komme fra pasienten selv, arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste eller NAV – eller du gjør deg disse tankene som behandler.

Som behandler er du en av flere aktører – og har et begrenset, men viktig ansvar. Du legger premisser for andres arbeid gjennom medisinsk faglige vurderinger av viktige spørsmål:

  • Er prognosen for funksjon avklart? Kan pasienten bli så mye bedre gjennom videre behandling, eller ved at tiden går, at han likevel kan greie et arbeid på egen arbeidsplass? Pasienten trenger ikke å være ferdig behandlet før tilpasninger vurderes.
  • Har pasienten en lidelse eller en funksjon som tilsier at det er særlig viktig å bli på nåværende arbeidsplass?

Om jobbskifte er nødvendig

Hvilke oppgaver passer best i et lengre perspektiv vurdert fra pasientens helsetilstand? Hva bør unngås og hva kan være mulig? Er utprøving nødvendig for å få kartlagt hva som kan gå? Det finnes flere muligheter dersom en pasient på grunn av sykdom ikke lenger kan utføre sine nåværende arbeidsoppgaver:

  • Bli på egen arbeidsplass med tilrettelegging, eventuelt med midlertidige eller varige tiltak/virkemidler fra NAV. Alle muligheter på egen arbeidsplass må ha vært vurdert, eventuelt prøvd, før det settes i verk tiltak for å skifte arbeidsplass.
  • Skifte jobb. Hvis det er et varig gap mellom pasientens funksjonsevne og kravene på arbeidsplassen – som ikke kan løses hos egen arbeidsgiver – kan det være nødvendig å skifte jobb.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å vurdere arbeidsoppgavene, og en eventuell tilrettelegging av dem. Pasienten har på sin side plikt til å medvirke.

  • Arbeidsgivers plikter
  • Sykmeldtes plikter

Spørsmålet om pasienten må skifte jobb er således sammensatt av både medisinske og arbeidsmessige vurderinger. Et samarbeid om konklusjonen er vanligvis nødvendig. Både arbeidsgiver/bedriftshelsetjenesten og NAV kan bidra.

Er du pasientens fastlege, og kjenner pasienten over lengre tid, vil dine observasjoner av ressurser og hindringer være viktige når arbeidsrettede tiltak skal vurderes eller planlegges. Dine opplysninger skal bidra til en riktig konklusjon på spørsmålet om arbeidsrettede tiltak er nødvendig og hensiktsmessig.

  • Hvorfor kan ikke pasienten gå tilbake til sitt vanlige arbeid?
  • Hva kan han gjøre, eller kvalifiseres til å gjøre, ut fra en medisinsk vurdering?
  • Hva bør man unngå, hva på man legge vekt på?
  • Ressurser og hindringer. Bør arbeidsevnen kartlegges nærmere?
  • Eventuelt innspill til en plan som allerede er skissert?

Gi råd basert på dine medisinske vurderinger, men ikke bli for konkret om tiltak. Bruk for eksempel ikke formuleringer som «du bør omskoleres». Det skaper en forventning om skolegang som pasienten kanskje ikke har bruk for eller kan tildeles, og bør overlates til NAV.

Arbeidsrettede tiltak og virkemidler fra NAV

NAV har en rekke virkemidler og tiltak, inkludert Raskere tilbake-tiltak, som kan forebygge utstøting fra arbeidslivet og gi personer mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet. Veien inn til alle arbeidsrettede tiltak i regi av NAV går via det lokale NAV-kontoret, hvor man kartlegger, veileder, saksbehandler og eventuelt henviser til tiltak. En viktig oppgave for sykmelder blir derfor å vise pasienten til det lokale NAV-kontoret.

Se oversikt på nav.no: Tiltak for å komme i jobb

Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak (Raskere tilbake) utenfor NAV

En rekke tilbud om arbeidsrettede rehabiliteringstiltak finnes utover de som forvaltes av Nav. Tilbudene varierer fra region til region, og det er derfor viktig at behandlere med henvisningsrett setter seg inn i tilbudene i egen region.

Friskmelding til arbeidsformidling

Pasienten greier ikke å arbeide på sin nåværende arbeidsplass/yrke, men kan klare annet arbeid.

Både sykmelder og NAV kan ta initiativ til å friskmelde til arbeidsformidling. NAV yter sykepenger i inntil 12 uker etter friskmelding til arbeidsformidling mens pasienten søker annet arbeid (folketrygdloven § 8–5). Sykmelder dokumenterer i sykmeldingen at pasienten av helsemessige grunner ikke kan stå i arbeidet sitt, men bør kunne klare annet arbeid, eventuelt etter vurdering av arbeidsrettede tiltak.

Sykmeldinger skrives ikke i 12-ukersperioden, pasienten bruker meldekort.

Hvis pasienten finner ikke arbeid innen 12 uker, går han over på dagpenger. Har vedkommende selv sagt opp, får han/hun likevel ingen karensdager på dagpenger fordi oppsigelsen skyldtes sykdom. Er den medisinske tilstanden endret slik at pasienten ikke lenger er ordinær arbeidssøker, må andre løsninger vurderes: Kontakt NAV.

Oppsigelse og permittering

Sykmelder må her, som i andre sammenhenger, forholde seg til om det foreligger grunnlag for sykmelding og foreta en faglig vurdering uten å ta hensyn til økonomiske konsekvenser for pasienten, arbeidsgiver eller NAV.

Det er viktig å ikke mistenkeliggjøre pasienten som er i en slik situasjon, men gjøre en grundig medisinsk vurdering. Dette er hendelser som kan oppleves så traumatiserende at de i seg selv kan utløse sykdom. Det er også mulig at pasienten har kronisk sykdom og har hatt et sterkt tilrettelagt arbeid og at han ikke er arbeidsfør på det vanlige arbeidsmarkedet.

Vær likevel oppmerksom på at det foreligger et økonomisk incentiv for å be om sykmelding før permisjon eller oppsigelse trer i kraft. Sykepenger gir pasienten en høyere ytelse enn dagpenger som arbeidssøker.

Om pasienten sykmeldes før en oppsigelse eller permisjon trer i kraft, får han sykepenger beregnet ut fra lønn. Han får samme sykepenger også etter at oppsigelses- eller permisjonstidspunktet passeres.

Sykmeldes pasienten etter at permisjon eller oppsigelse har trådt i kraft, beregnes sykepengene på grunnlag av dagpenger (som er om lag 2/3 av lønn).

Sykmelding i forkant «beskytter ikke» mot oppsigelse ved nedbemanning i bedrift, men en beholder sine sykepengerettigheter ved en oppsigelse.

Arbeidsgiver kan i slike og andre tilfeller vurdere om det er grunnlag for å trekke sykmeldingen i tvil, han kan nekte å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden.

NAV vil også ha et spesielt fokus på sykmeldinger før oppsigelser og permisjoner.

Om du sykmelder, så vær særlig oppmerksom på faren for langtidssykmelding. I slike tilfeller er det særlig viktig å etablere et tidlig samarbeid med NAV.

  • sectionId: 10708
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-06-21T11:47:02.257
  • updatedDate: 2016-10-27T09:35:22.79
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 12

I rollen som sykmelder er behandlerens oppgave å sørge for at sykmeldingen. I situasjoner der pasienten mener seg berettiget til sykmelding, men der behandler er uenig, må det forsøkes å finne løsninger uten å ødelegge relasjonen til pasienten:

  • Sykmelderen må på et medisinskfaglig grunnlag mene at sykmelding er hensiktsmessig for pasienten.
  • Sykmelderen plikter å følge regelverket for sykmelding, det betyr at de medisinske vilkårene for sykmelding skal være oppfylt.

Råd ved uenighet mellom pasienten og sykmelder:

  • Bruk tid på å utforske pasientens eget syn på hvorfor sykmelding er hensiktsmessig eller berettiget.
  • Bruk tid på å forklare hvorfor du ikke sykmelder.
  • Unngå språkbruk som sår tvil om pasientens troverdighet om symptomopplevelse.
  • Unngå unnvikende språkbruk som sår tvil om din egen faglige autoritet eller beslutningsevne.
  • Hvis du opplever deg presset eller truet, avbryt konsultasjonen og gi tilbud om en ny time om kort tid. Søk råd hos kollega eller NAVs rådgivende lege før neste konsultasjon.
  • Ikke la deg presse eller true til å sykmelde på et grunnlag du er faglig uenig i.
  • Hvis du er i tvil kan, det være fornuftig å gi en kortvarig sykmelding for å gi begge parter en tenkepause, forutsatt at en sykdomstilstand kan sannsynliggjøres. Slik kan du legge grunnlaget for et bedre klima før nye samtaler. Gjør det imidlertid klart for pasienten at det er nettopp dette du gjør, og at det ikke åpnes for automatiske forlengelser.
  • sectionId: 10709
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-06-21T11:48:21.2
  • updatedDate: 2016-10-25T13:15:02.77
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8161
  • sortOrder: 7

Dialogmøter er et viktig verktøy for å få sykmeldte tilbake til arbeid.

Møtet er en arena for å drøfte arbeidsplassens muligheter for tilrettelegging. Målet er å finne løsninger på arbeidsplassen som gjør at den sykmeldte kan komme raskt tilbake til tross for helseutfordringer.

Arbeidsgiver har ansvar for å avholde det første dialogmøtet (dialogmøte 1), mens NAV skal innkalle til dialogmøte 2 og eventuelt dialogmøte 3 ved langtidsfravær.

Et dialogmøte hvor behandler deltar, kan bringe klarhet i spørsmål om hva som er medisinsk mulig og forsvarlig, og slik bidra til større trygghet om valg av løsninger i oppfølgingsarbeidet. Sykmelders deltagelse vil for eksempel gi et bedre grunnlag for vurderingen av behovet for hel eller delvis sykmelding, og bidra til bedre dialog om arbeidsevne og tilretteleggingsbehov. Dialogmøtet har slik en viktig funksjon som møtepunkt mellom arbeidsgiverens og helsevesenets oppfølging. Unntak: Når sykmelder blir innkalt til dialogmøte, skal han møte med mindre det foreligger ekstraordinære forhold ved hans arbeidssituasjon som gjør at han ikke kan møte.

Dialogmøte 1

Innen 7 uker skal arbeidsgiver innkalle den sykmeldte til dialogmøte 1. Dette gjelder både helt og gradert (delvis) sykmeldte. Unntak kan gjøres i situasjoner der møtet er åpenbart unødvendig. Det vil si der arbeidstakeren uansett vil vende tilbake til arbeidet uten behov for særskilte tilrettelegging og der arbeidstakeren er alvorlig syk og ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeidet.

Sykmeldende behandler skal delta i dialogmøte 1, dersom arbeidstaker og arbeidsgiver mener det er hensiktsmessig. Arbeidstaker har anledning til å motsette seg at sykmelder deltar. Bedriftshelsetjenesten kan også delta, og arbeidstaker kan ta med tillitsvalgt eller verneombud. NAV er i utgangspunktet ikke deltaker i dialogmøte 1.

Før dialogmøtet skal arbeidsgiver og arbeidstaker ha utarbeidet en oppfølgingsplan som også sykmelder skal ha mottatt. Planen skal drøftes og eventuelt revideres i dialogmøtet. Les mer om oppfølgingsplan.

Dialogmøte 2

Senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, skal NAV avholde et dialogmøte med den sykmeldte og arbeidsgiver. Det kan gjøres unntak fra møtet når det antas å være åpenbart unødvendig. Unntak kan være aktuelt ved alvorlig sykdomstilstander, innleggelse i helseinstitusjon eller når det er dokumentert hensiktsmessige tiltak som sannsynligvis vil føre til friskmelding.

Lege eller annet helsepersonell (for eksempel bedriftshelsetjenesten) skal delta hvis det er hensiktsmessig. I utgangspunktet er det NAV som vurderer dette. Sykmelder har plikt til å delta etter innkalling.

Aktørene kan ta initiativ til at møtet avholdes tidligere enn fristen, hvis det anses å være behov for NAVs medvirkning i saken på et tidlig tidspunkt.

Dialogmøte 3

NAV skal avholde et nytt dialogmøte senere i sykmeldingsperioden, hvis det anses hensiktsmessig. Møtet er ikke obligatorisk og tidspunkt for møtet er derfor ikke nærmere definert.

Sykmelder eller en av de andre aktørene kan kreve at det avholdes et dialogmøte 3 ved behov. Sykmelders plikt til deltakelse er den samme som for dialogmøte 1 og 2.

Møtested for dialogmøtene

Det er viktig at alle parter viser fleksibilitet når det gjelder møtested.

Dialogmøte 1 kan holdes på arbeidsplassen, sykmelders kontor, over telefon, som videomøter osv. Arbeidsgiver skal kontakte sykmelder så snart det er mulig for å avtale møtetidspunkt, møtested og møteform.

Dialogmøte 2 og 3 skal skje i regi av NAV, men også her er det mulig å drøfte egnet møtested. Det er ingen lovbestemte krav til møtested og -form. NAV har plikt til å sende invitasjon/brev senest tre uker før møtetidspunkt. Invitasjonen skal inneholde informasjon om fleksibilitet knyttet til hvor møtene skal holdes og deltakelse per telefon, videokonferanse, samt kontaktinformasjon til saksbehandleren hos Nav.

Dialogmøtetakstene gjelder enten møte foregår fysisk, pr. telefon eller pr video. Det skal være et dialogmøte og ikke en telefonsamtale mellom lege og arbeidsgiver eller lege og NAV-veileder.

Pasientens samtykke

Det er viktig at pasienten vet hvorfor det holdes dialogmøte, hvem som deltar, og hva det skal snakkes om.

Sykmelder bør gjøre pasienten oppmerksom på at han selv kan påvirke hva som blir sagt i dialogmøtet. Med unntak av opplysninger om funksjonsevne er pasientens samtykke styrende for hvilken informasjon som sykmelder kan formidle til arbeidsgiver i dialogmøtene. Pasienten avgjør hvilke helseopplysninger sykmelder eventuelt kan ta opp i et dialogmøte. Forut for dialogmøtet bør sykmelder ta opp med pasienten hvilken informasjon han planlegger å gi.

Informasjon som grenser inn mot taushetsbelagte områder

Som utgangspunkt skal det ikke formidles helseopplysninger i dialogmøter, kun funksjonsbeskrivelser.

Pasientens eventuelle begrensninger og muligheter skal også formidles. Likevel vil behovene for informasjon ofte grense inn mot taushetsbelagte områder, for eksempel er prognose/varighet en relevant informasjon som kan avsløre mye om helsetilstanden.

Ved psykiske lidelser vil en samtale om funksjon som oftest avsløre diagnosen. Det kan bli enkelt å fastslå om pasienten har en angstlidelse eller en depresjon når funksjonen drøftes. Grensen mellom funksjon og diagnose er ikke klar.

Fordi dialogmøtet er en samtale mellom flere parter kan det være en fare for at det blir utvekslet for mye helseopplysninger. I noen tilfeller kan den sykmeldte selv være den som sier for mye. Den sykmeldtes fastlege vil ofte vite mye etter en langvarig behandlerrelasjon til vedkommende. Det er viktig å være bevisst på at fastlegens oppdrag er å gi en fremstilling av den sykmeldtes funksjonsevne, gi råd om tilrettelegging og si noe om tidsperspektiv.

  • sectionId: 10712
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-06-21T13:11:57.97
  • updatedDate: 2016-09-19T09:01:08.373
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162
  • sortOrder: 2
  • sectionId: 10713
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-06-21T13:40:51.163
  • updatedDate: 2016-08-17T10:58:57.197
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sortOrder: 11

Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for forebygging og oppfølging av sykefravær. Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven fastsetter noen plikter, møtearenaer og tidsfrister i oppfølgingsarbeidet. Målet er å unngå unødig langvarig sykmeldinger.

Arbeidsgiver har hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp sykmeldte på arbeidsplassen, og arbeidstaker plikter å medvirke til å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær.

Som sykmelder er du en viktig bidragsyter i dette arbeidet.

Les mer om aktørenes plikter og ansvar på nav.no

  • sectionId: 10714
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-06-21T13:43:51.64
  • updatedDate: 2016-09-19T08:46:56.683
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8162
  • sortOrder: 3
  • sectionId: 10737
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-08-12T13:27:28.96
  • updatedDate: 2016-08-12T13:33:10.937
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 4
  • sectionId: 10738
  • guidelineId: 1167
  • createdDate: 2016-08-12T13:32:30.88
  • updatedDate: 2016-10-31T12:44:12.947
  • createdBy: anne.birgit.aga
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 8170
  • sortOrder: 3

Obs!: Listen er foreløpig bare et forsalg og trenger innspill fra leger og NAV for å bli bedre.

Description: 10-09-2016

Obs!: Listen er foreløpig bare et forsalg og trenger innspill fra leger og NAV for å bli bedre.

 
 

Kilde:


 For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.

Kilde:


helsenorge.no Standard informasjon.