Myalgi, tretthet, uavklart funksjonssvikt m.m.

Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Fam/ Sos: Arbeids-  og familiesituasjon.

Anamnese: Resultat av tidl. utredninger, behandlinger og rehabilitering. Individuell plan?

Aktuell: Pas. diagnose og mål for rehabiliteringen. Beskr. av plager, livskvalitet- og funksjonstap.

Vurdering: Pas. henvises for ...

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Fam/ Sos: Arbeids-  og familiesituasjon.

Anamnese: Resultat av tidl. utredninger, behandlinger og rehabilitering. Individuell plan?

Aktuell: Pas. diagnose og mål for rehabiliteringen. Beskr. av plager, livskvalitet- og funksjonstap.

Vurdering: Pas. henvises for ...

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning.
  • høy smerteintensitet
  • mistanke om bakenforliggende alvorlig tilstand
  • tilstanden er ikke tidligere tilstrekkelig utredet i spesialisthelsetjenesten
  • betydelig funksjonssvikt i daglige aktiviteter
  • vesentlig reduksjon i livskvalitet

Kilde:


 For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.
 

Kilde: Helsedirektoratet - Prioriteringsveileder


Sjekkliste for henvisning Sunnaas:

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  2. Legens navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid. (Fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  6. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  7. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL).
  8. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? 
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  9. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten? 
    Hvilken effekt hadde tiltakene? 
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  10. Har pasienten en individuell plan?
  11. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  12. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose?
    Dersom ja:
  13. Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  14. Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges

RKE-Helse Sør-Øst: Rettighetsvurdering-rehabilitering

§ 8  Forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator: «Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten, før habilitering og rehabilitering settes i gang».

§ 2-5  Pasient og brukerrettighetsloven: Rett til individuell plan Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

§ 7-1 Helse og omsorgstjenesteloven - Individuell plan Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres.

Prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering: “Henvisning av pasienter til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten vil ofte inneholde problemstillinger som omhandler smertetilstander i muskulatur, bløtdeler eller ledd. Slike tilstander forekommer svært hyppig i befolkningen. For å bli vurdert til å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten bør pasienten være tilstrekkelig utredet, og gitt relevant aktivisering og rehabilitering i primærhelsetjenesten.”

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 23.05.2019
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring, behandling og hjelpepedagogiske tiltak.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonssvikt
  • høy smerteintensitet
  • mistanke om bakenforliggende alvorlig tilstand
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Nei
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Poliklinisk undersøkelse, diagnostisk avklaring, behandling og helsedagogiske tiltak.
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • tilstanden er ikke tidligere tilstrekkelig utredet i spesialisthelsetjenesten
  • betydelig funksjonssvikt i daglige aktiviteter
  • vesentlig reduksjon i livskvalitet

 Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen
 
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 23.05.2019

 Sykemelding- generell del