Endret avføringsmønster > 40 år

(D18)

Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Fam/ Sos: Arv.

Aktuell: Tap av matlyst? Nattlig diare?

Funn: AT. abdomen. DRE. Patologiske lymfeknuter?

Suppl. us: Hb, LPK, SR, CRP, Na, K, Krea, Ca, alb. ALP, bilirubin , ferritin, Hemofec, FeCal-test, CEA.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Fam/ Sos: Arv.

Aktuell: Tap av matlyst? Nattlig diare?

Funn: AT. abdomen. DRE. Patologiske lymfeknuter?

Suppl. us: Hb, LPK, SR, CRP, Na, K, Krea, Ca, alb. ALP, bilirubin , ferritin, Hemofec, FeCal-test, CEA.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning.
Forhold som øker risikoen for alvorlig sykdom:
  • arvelig disposisjon for kolorektal neoplasi
  • klinisk relevante utfall i laboratorieprøver som jernmangel og mer enn én positiv calprotectinprøve i avføring
  • symptomer på redusert allmenntilstand og tap av matlyst
  • nattlig diare
Forhold som reduserer risikoen for underliggende alvorlig sykdom:
  • IBS tilstand som er utredet tidligere
  • luftplager og vekslende avføring også før endring i avføringsmønster

Kilde:


For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 13.12.2018

Uforklart endring i avføringsmønster - pasient over 40 år (veiledende frist 4 uker)

Utdypende forklaring på tilstand
Nyoppstått, tiltagende og vesentlig endring i avføringsmønster som har vedvart 6 uker eller lenger og som ikke har sammenheng med tarminfeksjon eller kjent tarmsykdom. Innbefatter ikke lettere endringer i avføringsmønster som følge av endringer i vannkvalitet, næringsinntak, fysisk aktivitet eller bytte av bosted/utenlandsreise. Hos pasienter med irritabel tarmsyndrom inngår endringer i avføringsmønster i tilstanden, og endringer som ligger innenfor den variasjon pasienten over tid erfarer, faller ikke under denne veilederen.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Undersøkelse av primært tykktarm, eventuelt tynntarm, bukspyttkjertel, lever og galleveier avhengig av klinikk og funn.
Veiledende frist for start utredning
4 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Forhold som øker risikoen for alvorlig sykdom:

  • arvelig disposisjon for kolorektal neoplasi
  • klinisk relevante utfall i laboratorieprøver som jernmangel og mer enn én positiv calprotectinprøve i avføring
  • symptomer på redusert allmenntilstand og tap av matlyst
  • nattlig diare

Forhold som reduserer risikoen for underliggende alvorlig sykdom:

  • IBS tilstand som er utredet tidligere
  • luftplager og vekslende avføring også før endring i avføringsmønster

Kjennetegn ved tilstander der det ikke bryter med medisinsk forsvarlighet om det ikke gis rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:

  • symptomer med lav alvorlighetsgrad og lav risiko (klart lavere enn realistisk risiko) for alvorlig sykdom, og som derfor kan følges videre i primærhelsetjenesten
  • symptomer med lav risiko som har "kommet og gått over tid" og som ikke progredierer
  • normale blodprøver, avføringsprøver og andre relevante undersøkelser
  • pasienten har vært til en eller flere utredninger på grunn av tilsvarende symptomer i løpet av de siste årene, og symptombildet er ikke vesentlig endret

Se dette kapittel i veilederen  Se alle kapiteler i veilederen
 
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 13.12.2018
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon
  • Dersom arbeidssituasjonen anses som medvirkende årsak bør tilrettelegging på arbeidsplassen vurderes, og evt kontakt med bedriftshelsetjenesten.
  • Hvis arbeidsforhold er en vesentlig årsak til uakseptable plager og tilrettelegging ikke er mulig bør skifte av arbeid vurderes.
  • Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.


  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Inntil 5 dagers sykmelding unntaksvis ved uttalte smerter og/eller ukontrollerbar avføring. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
  • Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig,

  • Når nærmere diagnose er satt, se anbefaling for denne.
  • Sykmelding kan benyttes hvis arbeidsevnen er betydelig nedsatt. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
  • Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding er ikke nødvendig hvis allmenntilstanden er god og det er liten mistanke om smittefare, men alle tilstander må vurderes individuelt
  • 1-5 dager med egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved nedsatt slapphet eller usikkerhet om smittefare.
  • Ved fortsatt behov for sykmelding etter 1 uke vurder tilstand og situasjon
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Ved langvarige plager bør diagnosen om mulig endres.
  • Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.

Se dette kapittel i veilederen Sykemelding- generell del Se alle kapiteler i veilederen